Tør å kaste seg frempå

christina-gomnes-utsnittDette er et intervju med Christina Gomnæs, tidligere leder i Oslo barne – og ungdomskor/ Ung i Kor Oslo. Intervjuet var tidligere publisert på den gamle nettsiden “korbanken.no”.

Det er flott å være med å forme hva koristene skal være med på av konserter og kurs, sier Christina (24). Hun liker å bestemme og legge til rette.

Det blir mange møter når man er med i styre og stell, særlig når man er leder i Ung i Kor Oslo (tidligere OBU Oslo barne – og ungdomskor) som Christina Gomnæs. Men det er mest givende.

– Å sen ansiktene til koristene når de står på scenen på korsommerskolen er helt utrolig, sier Christina.

Som tillitsvalgt er Christina med på å bestemme hva slags aktiviteter OBU skal tilby koristene. Hva slags konserter og kurs? Instruktører?

Christina har vært leder i 2 1/2 år. Hun begynte i sitt første styre da hun var 13 – 14 år, i Lambertseterskolenes kor.

– Vi var bare noen få ungdommer i koret. For å holde på oss fikk de oss med inn i styret, forteller hun.

– Hvordan var det å sitte i styret som fersking?

– Litt rart å sitte sammen med foreldrene i koret, husker hun. Hun og venninnen kom med innspill på hvilke sanger de ville synge og hvor koret skulle dra på tur.

 

Snakke foran en forsamling

En i styret fikk Christina til å bli deltaker på UKO-prosjektet (Ung i Kor Organisasjonsopplæring, tidligere kalt NOBU-stemmer) Da var hun 14 – 15 år.

– Et veldig flott opplegg der jeg lærte veldig mye og ble kjent med ungdommer fra andre kor, sier Christina.

UKO er et prosjekt der en håndfull ungdommer fra hele landet møtes og får opplæring i alt fra møteteknikk og medbestemmelse til sang.

– Å tørre å stå foran en forsamling var det viktigste jeg lærte der. Nå er jeg blitt mye tryggere og tør å tro på det jeg sier.

 

Headhuntet til styret

Siden har det blitt stadig mer organisasjonsarbeid for Christina. Først i styret i Ung i Kor Oslo, så som leder.

– Først var det skummelt å være så ung i en organisasjon der mange er eldre og mer erfarne. Nå synes jeg det er kjempefint.

– Har du noen råd til andre som har lyst til å engasjere seg?

– Det handler mye om å tørre å kaste seg frempå. Men det er virkelig noe man har med seg for livet, fastslår Christina.

 

Singin sisters

soskenbarn-1-xDette er et intervju med tidligere deltakere på korsommerskole gjennom Ung i Kor, tidligere publisert på den gamle nettsiden “Korbanken”.
 
 

Søskenbarna Marie, Kristin, Caroline og Helene har alltid sunget sammen. De har sin egen vokalgruppe, Kor har de nettopp oppdaget.

– Vi har sunget sammen siden vi var bittesmå, sier Marie.

– Vi lagde små show og viste for familien, supplerer Helene.

– Da vi var rundt 9 år ville vi synge mer ordentlig og mer, sier Kristin. Dermed begynte de på Toneart i Asker, en privat sangskole.

– Det passet perfekt for det skulle være fire i hver klasse. Så vi fire hadde timer sammen, forteller Helene. Senere begynte de også på øvingsskolen på Norges Musikkhøyskole.

De snakker som Ole, Dole og Doffen. Ikke så rart, kanskje. Kristin (13) og Helene (13) Gråbø er tvillinger. Caroline Langberg er (13) er jevnaldrende, mens søsteren Marie (15) er bare et par år eldre. Og mødrene deres er også tvillinger.

 

Alt unntatt rap og opera

Helt siden de var små har de sunget sanger de liker. Det kan være mye forskjellig.

– Mye pop, sier Helene.

– Litt RnB, tilføyer Kristin.

– Det meste, unntatt rap og opera, konstaterer Helene.

Som regel plukker de opp sanger på Youtube.

– Så lager vi vår egen vri, forteller Kristin.

Noen ganger synger de tostemt. For det meste veksler de på å synge versene, mens de kanskje har noe koring på refrengene.

– Vi får gjerne litt hjelp av sanglæreren til å legge på stemmer, sier Helene.

Noter kan de ikke.

– Vi har bare sangteksten, sier Caroline.

Som komp bruker de gjerne en instrumentalversjon. Noen ganger spiller sanglæreren inn komp i studio for dem.

 

Opptrer som The Voices

– Hender det at dere blir uenige?

– Det hender, sier de.

– Men vi kommer til enighet ganske fort!, skyter Marie inn.

– Og så har vi mødre som bestemmer en del. De er litt som dirigenter, sier Helene.

De synes det er gøy å opptre.

– Med Toneart har vi sunget flere ganger i Asker Kulturhus, forteller Caroline. Også med øvingsskolen på musikkhøyskolen blir det opptreden. Og av og til spør andre om de kan opptre.

I år bestemte de seg for å være med på UKM – Ungdommens kulturmønstring. Da måtte de ha et ordentlig navn og fant på The Voices. Og gjennom UKM fikk de høre om korsommerskolen til Ung i Kor – KOS.

 

Morsomt med kor

KOS er jentenes første møte med kor.

– Veldig positiv opplevelse, sier Kristin.

– Morsomt å synge sammen med så mange andre, sier Marie.

– Her kan vi synge mange flere stemmer, sier Caroline.

– Og det høres heller ikke om man synger litt feil, ler Helene. For det blir mye pirking i en liten vokalgruppe der hver stemme høres godt.

På KOS har de også begynt å lære noter og hørelære. De har fått mange gode venner. Og de synes det er veldig fint med god aldersforskjell.

– Alle her er snille, sier Helene.

– Og alle liker musikk! avslutter Kristin.

 

Jentene har en egen hjemmeside, se thevoices.no

soskenbarn-langt-2

Caroline Langberg, Helene Gråbø, Marie Langberg og Kristin Gråbø har sin egen vokalgruppe The Voices.

Kick å stå på scenen

utsnitt2-silje

Martine (øverst) og Silje elsker å synge

Dette er et intervju med tidligere UKO-deltakere, før publisert på den gamle nettsiden “Korbanken”.

Å få publikum rørt til tårer gir Silje en ubeskrivelig følelse. Martine fikk kick av å opptre med impro-guruen Bobby Mc Ferrin. Begge to er flasket opp på korsang. De elsker å synge.

– Å stå på en scene gir en følelese som ikke kan beskrives, sier Silje. De liker de øyeblikkene der de får publikum til å lukke øynene eller gråte.

– Da betyr sangen noe, sier Silje.

Silje og Martine er glad i rampelyset. I sommer tok Martine mikrofonen og sang sammen med Bobby Mc Ferrin under Moldejazz. Han er i verdensklasse på å improvisere med stemmen, og inviterer alltid noen fra publikum til å synge sammen med ham.

– Jeg var fyktelig nervøs, men det var en skikkelig god opplevelse.

 

– Hva er spesielt med kor?

– I kor lærer jeg mye nytt og jeg får brukt stemmen min, sier Martine.

– Og så lærer vi å samarbeide med andre på en helt spesiell måte,sier Silje.

– Vi samarbeider om å treffe tonen og hjelper hverandre med sangene uavhengig av dirigenten, tilføyer Martine.

 

Lynkurs i møteteknikk

Silje og Martine er UKO-stemmer (Ung i Kor Organisasjonsopplæring). 15 ungdommer fra hele landet plukkes ut til å være med på et 2-årsprosjekt der de lærer mer om organisasjonsarbeid og mye annet.

– Vi har fått lynkurs i møteteknikk, sier Martine.

– Og lært å arrangere konsert, sier Silje.

– Og hvordan vi skal søke om penger, sier Martine.

– Vi har deltatt på styremøte i Ung i Kor og sett hvordan ting fungerer der, forteller Silje.

– Og et veldig bra improkurs, skyter Martine inn.

De synes det er nyttig å lære om styre og arrangering, selv om de ikke er engasjerte i slikt i koret.

 

– Hva er det beste med å være med på UKO-prosjektet?

– Å være sammen med folk som liker akkurat det samme som deg, svarer de i kor.

 

Vil gjerne dirigere

Styrearbeid frister ikke. Det gjør derimot dirigering. Silje kunne gjerne prøve seg med aspiranter.

– Jeg er glad i unger og i å lære bort.

Martine vil derimot dirigere litt eldre ungdommer, fra 12-13 år.

– De vet litt mer selv om hva det vil si å synge i kor, mener hun.

 

– Hva ønsker dere å gjøre med sangen framover?

– Jeg vil gjerne vise fram det jeg kan, sier Martine, og ønsker å kunne være med på en stor musikal.

– Drømmen er å leve av å kunne stå på en scene, forteller Silje.

utsnitt-langt-silje-2

Martine Gjerde (18) og Silje Jahren (15) har fått mange nye venner av å være med på prosjekter som UKO-er, sommerskoler og festivaler.

1 13 14 15