Regnbuen barnekor søker dirigent!

Regnbuen barnekor er et nyoppstartet barnekor i Askim, i regi av Humanetisk Forbund, Indre Østfold lokallag, som består av en gruppe sangglade barn i alderen 4 til 12 år. Koret har øvelse på mandager fra 17.30 til 18.10 (3-6 år) og fra 18.15 til 19.00 (7-12 år). Øvelsene foregår på Black Box ved Askim videregående skole.

For mer info, se http://www.facebook.com/pages/Regnbuen-barnekor/303287196417932

Oppstart for ny dirigent er snarlig.

Er du interessert i en kjempefin dirigentjobb for et kor med stort potensiale, ta kontakt med styret ved Miriam Aune, 9290613, eller nåværende dirigent Margrethe Førre Nardocci, 97665482

Slår sammen musikalske krefter i Sørreisa

Dette er en artikkel fra 2009/2010 skrevet av Wenche Monika Hermansen, dirigent i koret Nabojent´n i Sørreisa. Artikkelen var opprinnelig skrevet og publisert for den gamle nettsiden “korbanken.no”, og handler om hvordan små kor kan ha stort utbytte av å samarbeide med hverandre.

 

nord-norge-kor-wenche-2I Sørreisa kan ha langt til nærmeste nabo, men samarbeider likevel om ungdomskor over kommunegrensene. Og samarbeider bredt om felles vårkonsert.

I mange år manglet det kortilbud til ungdom i Sørreisa og jeg så hvordan vi “mistet” mange sangglade. Denne utfordringen tok jeg å ta tak i i 2008, og resultatet er et interkommunalt ungdomskor med rundt 18 jenter.

 

Ambulerende dirigent

Store avstander gjør at jeg er ambulerende dirigent. Jeg tilbyr ungdommer oppfølging i de forskjellige kommunene som de bor i. Selv om vi har faste korøvinger i Sørreisa kommune, har jeg korøvinger også i Dyrøy av og til. På denne måten kan jenter i vår region få et tilbud på tvers av kommunegrensene og vi har et større nedslagsfelt for konserter og opptredener. Fra høsten 2010 tilbyr jeg en og annen sangøvelse også i nye kommuner som det kommer korister fra.

 

Felles vårkonsert i bygda

Nabojent´n er ofte med på konserter som er i regi av andre lag og foreninger. Hvert år har vi en felles vårkonsert i Sørreisa. Her slår alt av musikalske krefter seg sammen for å skape en varierende og spennende konsert.

Sørreisa sang og musikkråd kaller inn til et planleggingsmøte hvor alle dirigenter og andre lederpersoner møter til felles gjennomgang av aktuelt stoff. På møtet blir vi enig om hvilken og antall sanger/musikkinnslag hver aktør har og finner på et navn til arrangementet.

Det går på omgang fra år til år hvem som har hovedansvaret. De står for PR, kafédrift, billettsalg, klargjøring av konsertlokale, evt. musikkfølge, lyd/lys og andre nødvendige tiltak.

Alt av notater og evalueringer fra tidligere år finnes tilgjengelig. Slik har vi etter hvert opparbeidet god kompetanse.

 

Gir koret erfaring

Arbeidet med vårkonsertene har gitt Nabojent´n mange erfaringer som vi også bruker ved egne arrangement. God planlegging og forhåndsomtale og annen kontakt med pressen er viktig. Vi er inspirert til å velge en arrangementskomité som sitter i 1 år i gangen. Denne komiteen består av tre jenter. To av tre skiftes ut hvert år, slik at vi beholder kontinuiteten så at de nye i rollene også blir trygge. Videre har vi dratt nyttig lærdom av å se hvordan ting kan gjøres og hva man helst ikke bør gjøre.

Kommunikasjon er den største utfordringen i samarbeidet. Ved mindre bra/dårlige rutiner er det fort gjort at ikke alle får beskjedene de skal ha. Dette fører til misforståelser og frustrasjon som igjen fører til at folk ikke følger opp videre eller går lei.

En annen utfordring er å finne ungdommer som har tid til å gjøre slike tidkrevende oppdrag. Vi “kurser” disse jentene slik at de vet hva som står på spill og hva som forventes av dem hvis de sier ja til å sitte i komiteer etc. På hver øvelse bruker vi noen minutter på informasjon, opplæring og andre ting som må tas tak i.

Vi har også til en hver tid oppdatert medlemsliste med kontaktinformasjon og har kartlagt hva de foresatte til jentene evt. kan bidra med. På denne måten har vi et kontaktnett som vi bruker og trekker inn ved behov. Dette kontaktnettet har blant annet skaffet oss viktige sponsormidler.

Dette var noen tanker om hvordan vi gjør det. Vi er bestandig på jakt etter nye ideer og måter og gjøre ting på og hører gjerne fra kor som løser oppgaver og samarbeider på andre måter.

Langedrag – der barna og sangen får vinger

Dette er en tekst fra 2009 skrevet av dirigent for Munekrud skoles kor, Karen Marie Omholt, opprinnelig publisert på den gamle nettsiden “korbanken.no”. Her forteller hun om verdien en slik årlig tur kan ha for koret.

2009-06-langdrag-melking-utsnittFor Munkerud skoles kor er den årlige turen til Langedrag et befriende pusterom fullt av dyr, natur, folketoner, huldre, alver og sanger som høres til neste fjelltopp.

Min første kortur til Langedrag var uforglemmelig. Det jeg falt for ved Langedrag, er at når vi kommer ut av bussen fredag ved fem-sekstiden, så kan alle puste ut. På Langedrag er forholdene lagt så til rette for barn og dyr og menneskelighet at vi alle går inn i en veldig god hvilemodus. Der er det naturen som bestemmer tempo, innhold og aktiviteter. Og barna elsker det!

 

Ro framfor underholdning

Etter et par år som dirigent, fant vi i koret på at vi skulle vi finne på noe “morsommere”. Vi reiste litt hit og dit rundt Lillehammer og opplevde for så vidt mye forskjellig. Men er det ikke det vi gjør hele tiden for tiden, opplever så mye?! Etter dette bestemte jeg meg for at det å gå i Munkerud skoles kor skulle være det samme som å bli med til Langedrag hver vår!

Ganske flott å stå på setra og se utover fjell så langt øyet rekker og synge No livnar det, Kom mai du skjønne osv. Å be barna synge så de høres helt til neste fjelltopp. Det gir mening! Og kraft!

 

Barna hviler i barne – og dyresangene

De faste turene gir en kontinuitet som er veldig konstruktiv og verdifull for koret. Langedrag har umerkelig trukket koret inn i feltet som har med dyr å gjøre. Med natur å gjøre. Med folketoner, stev og lokk. Og naturmystikk, ikke minst!

Det tok mange år før naturmystikken satt seg i koret og i meg. Det startet med at vi skulle synge litt om kvelden. Så ble det litt eventyr ved peisen. Så sang vi litt ute. Derfra var veien kort til å iscenesette eventyrene og alle dyresangene.
Barna har lett for å forbinde seg da til geiter, hester, kuer, høner osv. Og hvem er Huldra og hvor er avene? Det ene tar det andre. Pinsen 2009 hadde forstilling på vollen om Huldra og jakten på kjærligheten. Her flettet vi inn alt som barna og jeg kunne komme på. Enkle kostymer som barna selv fant ut av. Enkel regi. Alvene og Alvedronningen og Januar og den triste og den sinte og de gale og hestene og blomstene og …

Forestillingene er en stor opplevelse for barna – og foreldrene. De er gjerne med i stort antall!

Møtet med levende dyr og kultur fast over tid har stor virkning og virker behagelig. Barna kan hvile i at barnesanger og dyresanger har stor verdi!

 

Fyll koppen med melk fra geitene

Når vi reiser hjem, er vi fylt opp og ikke utslitt. Maten er super, sukkerfrekvensen er minimal. Humøret er lett å holde oppe.

I bussen hjemover synger vi:

Nå reiser vi fra Langedrag, vi gruet oss til denne dag, men vi har melket geiter vi, og sunget, gått i fjell og li…..og vi reiser ikke hjem før ALLE har klart å få en liten melkedråpe av geitespenene ned i den lille koppen

Fortryllende når barn møter profesjonelle

Dette er en artikkel fra 2010 skrevet av Cathrine Skar, dirigent i Oppsal skoles barne- og ungdomskor. Den var opprinnelig publisert på den gamle nettsiden “korbanken.no”.

oppsal-nar-kostyme-gronn-utsnittStorsatsingen “Trollhalen” med profesjonelle utøvere og regihjelp har gitt små og store i Oppsal skoles barne- og ungdomskor store opplevelser og erfaringer.

Jeg syns det er viktig at at koristene skal få oppleve og samarbeide med eksterne kunstnere, møte profesjonell kunst og kultur i flere sjangre. De siste årene har slikt samarbeid gjort dypt inntrykk på koristene og løftet oss til nye høyder – musikalsk og sosialt.

Etter lang tids modning og et halvt år med konkrete forberedelser, satte koret opp musikalen Trollhallen våren 2010. Trollhallen er trolljazz for store og små. Jeg mente det passet godt for alle alderstrinn i koret (2.-7.trinn dette semesteret)

 

Uvurderlig hjelp til regi og kostymer

Da vi startet visste vi ikke hvor mye bistand vi ville trenge – eller få. Men det trengs mye – og vi fikk mye!
Til alt hell hadde manusforfatter og komponist Turid Lisbeth Nygård mulighet til å hjelpe til med regi. Uten hennes bistand hadde det blitt en veldig stor utfordring å øve.

En mor i koret har vært sufflør og hjulpet til under innøvingen hele våren – også en veldig stor hjelp.
Profesjonell koreografihjelp var også viktig. En kostyme/sminke/kulissegruppe sørget for prikken over i-en – nesten helt kostnadsfritt.

Alle foreldre har bidratt underveis: korvakter; feskomite; loddsalg, kafe, bevertning, markedsføring osv

 

Profesjonelle, inspirerende utøvere

Det ble tidlig klart at vi ønsket to voksne profesjonelle sangere til to av rollene. Vi var så heldige å få med oss Frank Havrøy og Maija Skille, to fantastiske sangere og personligheter. De deltok på mange prøver. Det gav koristene en unik mulighet til å samarbeide, lære og la seg inspirere av profesjonelle sangere.

Akkompagnementet besto av en jazzkvartett bestående av fire profesjonelle musikere. Det gjorde at det musikalske resultatet ble på et veldig høyt nivå.

Lyd og lys var veldig bra, og av stor betydning for helhetsopplevelsen.

 

Stor innsats fra barna
oppsal-proff-utsnitt

Barna har gjort et veldig stort stykke arbeid. Det ble mange og lange øvelser underveis. De har lært mye og har fått være med på et noe som ble veldig profesjonelt.

Koristene har via sine ulike rollefigurer samarbeidet med hverandre på tvers av alder og sosial tilhørighet. De eldste har vist en en støtte og

omsorg for de yngre som tidligere ikke er kommet til syne. Alle er blitt bedre kjent, og stolte av hva de sammen har skapt.

 

Profesjonelt løft

Å la barna møte profesjonelle utøvere gir svært mye – til barna som mennesker, til forestillingen og til holdningen og opplevelsen av sang og musikk.

Vi har tidligere gjort to julekonserter i samabeid med sopranen Mari Eriksmoen. Det musikalske møtet med henne gjorde et dypt inntrykk på alle. Hun er en kunstner på høyt nivå, og har en fantastisk evne til å kommunisere med barn. Hun løftet alle opp og med seg i en for de fleste helt ny klangverden.

Jeg kan varmt anbefale andre kor å få til samarbeid med profesjonelle utøvere, regissører og koreografer. Det er investering i framtid og nåtid.

Elsker å være i kulissene

hilde-lillemalumDette er et intervju fra 2010 som opprinnelig var publisert på den gamle nettsiden “korbanken”, og handler om hva som er gøy med å være med å arrangere.

– Det er veldig gøy å se hvor glade folk, sier Hilde Lillemælum (17). Hun elsker å hjelpe til i kulissene på konserten.

Hilde begynte med å synge i kor, men nå liker hun seg best bak scenen.
– Backstage følger jeg artistene og koret dit de skal og passer på at alle har det bra.
Hun har vært med å arrangere korkonserter, rockekonserter og UKM – Ungdommens kulturmønstring.
– Når jeg er med å arrangere, føler jeg at jeg har gjort noe bra for de som ser på, for artistene og for alle.
– Og det er en god følelse?
– Ja, veldig god.

Intern informasjon er en annen av Hildes kjepphester. I Lambertseter skolenes kor begynte hun tidlig å skrive og dele ut info på korøvelsene.
– Jeg liker å vite at folk får den infoen de trenger og finne ut hva de har lyst til å gjøre.

Hilde ble valgt inn i styret til Oslo barne- og ungdomskorforbund da hun var 15 år.
– Det er veldig artig. Jeg lærer mye hele tiden.
– Som hva da?
– Små ting hele tiden. Man tenker i grunnen ikke over hva man har lært.

– Har du noen råd til andre?
– Det meste går av seg selv når man har ansvarsfølelse og får beskjed om hva man skal gjøre.

Elsker kor med utfordringer

haakon-trikk

Haakon farter mellom flere kor

Dette er et intervju fra 2010 som opprinnelig var publisert på den gamle nettsiden “korbanken.no” under tema “et kor å vokse i”. Her er blant annet stemmeskifte for gutter og hvordan holde på dem i koret et tema.

Haakon (24) får rikelig utløp for sin musikalitet i noen av Norges ledende kor. Han liker kor som gir utfordringer.

Haakon Hille Hustad synger i Grex Vocalis og Sølvguttene og er med i Norges Ungdomskor (NUK). Han elsker kor og har sunget siden han var 9 år.

Hele guttetilværelsen var knyttet til Sølvguttene

– Et helt spesielt fellesskap, forteller han. Hvorvidt kameratflokken på skolen forsto at han gadd å bruke tid på kor brydde han seg mindre om.

– Etter hvert som jeg sto for mitt aksepterte de det. De ble kanskje til og med litt misunnelige for med koret dro vi jo på turer til utlandet, var på TV og sånt.

 

Merkelig å komme i stemmeskiftet

Mens de fleste guttekorister slutter å synge når de kommer i stemmeskiftet, sang Haakon seg gjennom uten problem.

– Det gikk fort og smertefritt.

I julesesongen som 14-åring var han solist som lys sopran. Rett over nyttår sang han høye C på Mozarts Alleluja fra Exultate Jubilate på TV. Noen uker etter var den lyse tonen borte!

– Merkelig å kjenne at toner du har sunget før plutselig ikke er der, sier han. Nå er Haakon bass, men har en veldig god falsett-stemme. God falsett er ofte et kjennetegn for gutter som har sunget i guttekor. Markant registerskifte i lang tid er også typisk.

– Der har de som starter å synge først etter stemmeskiftet en fordel.

 

Inkludér unge sangere

– Hva kan gjøres for å holde på flere gutter i stemmeskiftet?

– Sølvguttene har startet en egen ungdomsgruppe, VoiceOver, som synger lettere stoff som barbershops. Mange har lyst til å synge, men vil ikke synge tenor eller bass på seriøs klassisk musikk.

– VoiceOver gjør det kjempebra, samtidig som de beholder tilknytningen til koret. En del begynner i herregruppa i koret etter hvert, sier Haakon. Han har stor tro på Sølvguttenes inkluderende strategi.

– Det er veldig viktig for guttekor fordi så mange faller fra i stemmeskiftet. Ingen syns det er morsomt å gå fra å være god solist til en sanger uten kontroll på stemmen.

På musikklinja på Foss kom Haakon i kontakt med Carl Høgset, dirigent i Grex Vocalis. Og Høgset ville gjerne ha med Haakon i koret. Der har han sunget siden.

– Jeg er svært glad i koret. Grex har den samme ånden som Sølvguttene og et høyt musikalsk nivå, sier han. I Grex Vocalis legger de stor vekt på stemmetrening, fokus og homogen klang.

– Jeg syns resultatene blir veldig gode, sier han fornøyd. Han syns det er motiverende at de jobber med teknikk.

– Jeg merker at vi blir bedre av å terpe. Det motiverer også til å øve hjemme. Folk tar mer ansvar.

 

Møter andre som brenner for sangen

Haakon har også vært med i Norges Ungdomskor i 3 sesonger. Det er et prosjektkor for ungdom mellom 16-26 år fra hele landet.

– Her er det unge sangere som virkelig brenner for det vi gjør. En del studerer musikk. Andre er bare veldig gode til å synge, sier han. Koret møtes en øvingshelg på våren. Om sommeren drar de på 10-12 dagers turné til utlandet.

– Første halvdel øver vi intenst. Deretter opptrer vi, enten på konkurranse, festivaler eller egen-arrangerte konserter.

Han liker at dirigenten betrakter koristene som voksne mennesker – også musikalsk.
– Det fører til at vi også tar rollen som voksne. Alle tar ansvar både praktisk og musikalsk.

Han liker de musikalske utfordringene i koret.
– Vi får framføre god musikk av store komponister som for eksempel Mendelssohn. Man forventer at voksne har følelsesregisteret som trengs i romantisk musikk. Det blir veldig sterkt når et rent ungdomskor kan vise et så stort register.

 

Influensa med god samvittighet

Haakon vurderte å satse profesjonelt, men kuttet ut studiene da han merket at gløden forsvant i all øvingen. Å synge i kor på høyt nivå er et fullgodt alternativ.

– Kor er et bedre motivasjonssted for meg, sier han. Nå kan han synge så mye han vil, men han kan også ha influensa uten at det er krise. Og han får mulighet til å være med på å framføre musikk på høyt kunstnerisk nivå.

– Vi får jobbe med seriøs musikk og kan øve inn vanskelig repertoar. Det er morsomt og inspirerende, sier han.

Fra fersking til erfaren

astrid-liv-2

Søstrene Liv og Astrid synger i samme kor. Her på korsommerskolen 2010

Dette er et intervju med to av deltakerne på korsommerskolen 2010 som opprinnelig var publisert på den gamle nettsiden “korbanken.no”

– Det er veldig gøy å være med i Bjørgvin Jentekor, forteller Astrid Bergseth (15). Også lillesøster Liv (10) trives i koret.

Liv er en av de yngste. De eldste er dobbelt så gammel som henne, 20 år. Men det er bare fint. I alt er de 24 sangere i alderen 10 til 20 år. Liv kjente en del før hun begynte, og nå kjenner hun flere.

– Jeg synes det var skummelt da jeg begynte for fem år siden, husker Astrid. Da var hun yngst – og sjenert. Men de eldre tok seg av henne, og etter hvert kom det flere på hennes alder. Nå er hun en blant de mest erfarne.

– Jeg liker når vi får nye sanger. Det er utfordrende. Ekstra gøy blir det når vi får det skikkelig til, sier Astrid. I hovedkoret synger de mye variert. De har sunget både Händel , jazz og norske folketoner. Til høsten skal de til Italia på konkurranse.

De eldste i koret er med i en egen vokalgruppe, Kling.

– Veldig gøy og mer utfordrende, sier Astrid. Hun har vært med i to år. Vi er tre på hver stemme og synger litt mer krevende sanger. Vi har også improvisert en del.

Astrid og Liv har også en tredje søster som også er med i koret.

– Det er veldig greit. Hjemme kan vi øve flerstemt og får skikkelig trening i å holde på vår egen stemme, sier Astrid.

– Hva er det beste med å synge i koret?

– Jeg har fått veldig mange gode venner der. Vi synger alltid veldig variert, der noe er mer krevende. Og så har vi alltid noe å se fram til, gjerne en konsert, forteller Astrid.

Får korlivet til å blomstre

mari-byrknes-utsnitt4

Mari Byrknes er lett å engasjere

Dette er et intervju med Mari Byrknes, daværende styremedlem i Ung i Kor Vest. Intervjuet var opprinnelig publisert på den gamle nettsiden “korbanken.no”.

– Kjekt å lage gode tilbud til kor, sier Mari (18). Hun vil at korlivet på vestlandet skal blomstre.

Mari Byrknes har sunget i kor siden hun var 5 år. De siste årenee har hun engasjert seg stadig mer i styre og stell, nå i styret til Ung i Kor Vest (tidligere NOBU-Vest) og Hordaland Musikkråd. Men hun får fortsatt tid til å synge.

– Hva er de viktigste oppgavene når du sitter i styret?

– Vi er veldig opptatt av aktivitet, understreker Mari.

Hun er med å arrangere korsommerskole, barnekorkonsert og ulike kurs.

– Her får koristene input og nye impulser slik at de fortsetter å synge. Det er bra å få prøve nye dirigenter og møte andre ungdommer.

 

Sanggleden er drivkraften.

– Jeg vil at andre skal oppleve samme gleden som jeg selv har hatt i kor. Selv synger jeg nå i Kalliope og Bjørgvin Jentekor.

– Hva fikk deg med i styre og stell?

– Det ble vel lagt merke til at jeg engasjerte meg, særlig da jeg ble med på UKO (Ung i Kor Organisasjonsopplæring, tidligere kalt NOBU-stemme).

UKO er et prosjekt for utvalgte ungdommer fra hele landet, to år av gangen.

– Jeg fikk opplæring og innføring i hvordan frivillige organisasjoner fungerer og hva som skal til for å drive kor, forteller Mari engasjert. Hun er veldig glad for at hun har fått være med på UKO-prosjektet.

– Uansett om du begynner med styrearbeid, er det noe du har nytte av generelt i livet.

 

Mari er også aktiv i Hordaland Musikkråd.

– Det er noe helt annet enn det lille kormiljøet. Det omfatter alt musikkliv i hele fylket. Her handler det mye mer om å være politisk synlig.

Hun synes det er mye å hente fra Musikkrådet tilbake til kororganisasjonen.

– Jeg får veldig mange ideer og inspirasjon.

– Har du lyst til å jobbe med kor på heltid når du blir eldre?

– Jeg ser godt for med at jeg kan jobbe med organisering, men i hvilken form vet jeg ikke ennå.

Tør å kaste seg frempå

christina-gomnes-utsnittDette er et intervju med Christina Gomnæs, tidligere leder i Oslo barne – og ungdomskor/ Ung i Kor Oslo. Intervjuet var tidligere publisert på den gamle nettsiden “korbanken.no”.

Det er flott å være med å forme hva koristene skal være med på av konserter og kurs, sier Christina (24). Hun liker å bestemme og legge til rette.

Det blir mange møter når man er med i styre og stell, særlig når man er leder i Ung i Kor Oslo (tidligere OBU Oslo barne – og ungdomskor) som Christina Gomnæs. Men det er mest givende.

– Å sen ansiktene til koristene når de står på scenen på korsommerskolen er helt utrolig, sier Christina.

Som tillitsvalgt er Christina med på å bestemme hva slags aktiviteter OBU skal tilby koristene. Hva slags konserter og kurs? Instruktører?

Christina har vært leder i 2 1/2 år. Hun begynte i sitt første styre da hun var 13 – 14 år, i Lambertseterskolenes kor.

– Vi var bare noen få ungdommer i koret. For å holde på oss fikk de oss med inn i styret, forteller hun.

– Hvordan var det å sitte i styret som fersking?

– Litt rart å sitte sammen med foreldrene i koret, husker hun. Hun og venninnen kom med innspill på hvilke sanger de ville synge og hvor koret skulle dra på tur.

 

Snakke foran en forsamling

En i styret fikk Christina til å bli deltaker på UKO-prosjektet (Ung i Kor Organisasjonsopplæring, tidligere kalt NOBU-stemmer) Da var hun 14 – 15 år.

– Et veldig flott opplegg der jeg lærte veldig mye og ble kjent med ungdommer fra andre kor, sier Christina.

UKO er et prosjekt der en håndfull ungdommer fra hele landet møtes og får opplæring i alt fra møteteknikk og medbestemmelse til sang.

– Å tørre å stå foran en forsamling var det viktigste jeg lærte der. Nå er jeg blitt mye tryggere og tør å tro på det jeg sier.

 

Headhuntet til styret

Siden har det blitt stadig mer organisasjonsarbeid for Christina. Først i styret i Ung i Kor Oslo, så som leder.

– Først var det skummelt å være så ung i en organisasjon der mange er eldre og mer erfarne. Nå synes jeg det er kjempefint.

– Har du noen råd til andre som har lyst til å engasjere seg?

– Det handler mye om å tørre å kaste seg frempå. Men det er virkelig noe man har med seg for livet, fastslår Christina.

 

Singin sisters

soskenbarn-1-xDette er et intervju med tidligere deltakere på korsommerskole gjennom Ung i Kor, tidligere publisert på den gamle nettsiden “Korbanken”.
 
 

Søskenbarna Marie, Kristin, Caroline og Helene har alltid sunget sammen. De har sin egen vokalgruppe, Kor har de nettopp oppdaget.

– Vi har sunget sammen siden vi var bittesmå, sier Marie.

– Vi lagde små show og viste for familien, supplerer Helene.

– Da vi var rundt 9 år ville vi synge mer ordentlig og mer, sier Kristin. Dermed begynte de på Toneart i Asker, en privat sangskole.

– Det passet perfekt for det skulle være fire i hver klasse. Så vi fire hadde timer sammen, forteller Helene. Senere begynte de også på øvingsskolen på Norges Musikkhøyskole.

De snakker som Ole, Dole og Doffen. Ikke så rart, kanskje. Kristin (13) og Helene (13) Gråbø er tvillinger. Caroline Langberg er (13) er jevnaldrende, mens søsteren Marie (15) er bare et par år eldre. Og mødrene deres er også tvillinger.

 

Alt unntatt rap og opera

Helt siden de var små har de sunget sanger de liker. Det kan være mye forskjellig.

– Mye pop, sier Helene.

– Litt RnB, tilføyer Kristin.

– Det meste, unntatt rap og opera, konstaterer Helene.

Som regel plukker de opp sanger på Youtube.

– Så lager vi vår egen vri, forteller Kristin.

Noen ganger synger de tostemt. For det meste veksler de på å synge versene, mens de kanskje har noe koring på refrengene.

– Vi får gjerne litt hjelp av sanglæreren til å legge på stemmer, sier Helene.

Noter kan de ikke.

– Vi har bare sangteksten, sier Caroline.

Som komp bruker de gjerne en instrumentalversjon. Noen ganger spiller sanglæreren inn komp i studio for dem.

 

Opptrer som The Voices

– Hender det at dere blir uenige?

– Det hender, sier de.

– Men vi kommer til enighet ganske fort!, skyter Marie inn.

– Og så har vi mødre som bestemmer en del. De er litt som dirigenter, sier Helene.

De synes det er gøy å opptre.

– Med Toneart har vi sunget flere ganger i Asker Kulturhus, forteller Caroline. Også med øvingsskolen på musikkhøyskolen blir det opptreden. Og av og til spør andre om de kan opptre.

I år bestemte de seg for å være med på UKM – Ungdommens kulturmønstring. Da måtte de ha et ordentlig navn og fant på The Voices. Og gjennom UKM fikk de høre om korsommerskolen til Ung i Kor – KOS.

 

Morsomt med kor

KOS er jentenes første møte med kor.

– Veldig positiv opplevelse, sier Kristin.

– Morsomt å synge sammen med så mange andre, sier Marie.

– Her kan vi synge mange flere stemmer, sier Caroline.

– Og det høres heller ikke om man synger litt feil, ler Helene. For det blir mye pirking i en liten vokalgruppe der hver stemme høres godt.

På KOS har de også begynt å lære noter og hørelære. De har fått mange gode venner. Og de synes det er veldig fint med god aldersforskjell.

– Alle her er snille, sier Helene.

– Og alle liker musikk! avslutter Kristin.

 

Jentene har en egen hjemmeside, se thevoices.no

soskenbarn-langt-2

Caroline Langberg, Helene Gråbø, Marie Langberg og Kristin Gråbø har sin egen vokalgruppe The Voices.

1 12 13 14 15