– Jeg tror at det kan vokse fram mange barnekor hvis flere som meg fikk støtte

 – Det er på de fleste steder enkelt å finne et lokalt fotball- eller håndballag å spille på.  La det bli like enkelt å finne et lokalt barne-/ungdomskor for unge som har lyst til å synge sammen, skriver Vibeke Ulstad Akersveen i dette blogginnlegget. Hun har deltatt på dirigentkurs i Stjørdal, og gjennom Koralliansens modulprogram. Akersveen mottok Støtte til musikkopplæring fra Ung i Kor for å delta på kursene.

Vibeke Akersveen. Foto: Studio Prud//Camilla Moe Rødven

Som en slags førtiårskrise forsto jeg at jeg ville bli dirigent. Det var muligens litt seint, siden jeg aldri hadde hoppet på muligheten til å ta noe som helst av musikkutdanning. Da jeg skulle søke på videregående skole trodde jeg at jeg ikke var flink eller musikalsk nok til å prøve meg på musikklinja, til tross for at jeg hadde sunget i kor og spilt piano i mange år. Da jeg i neste runde skulle velge yrke, var jeg i alle fall ikke flink nok eller kunne nok, og gikk heller for et trygt og greit valg om å bli lærer. Ikke i musikk, selvsagt.  Da jeg nærmet meg førti forsto jeg at jeg hele livet hadde sett for meg at jeg som voksen skulle dirigere barnekor.  Det slo meg at det var akkurat nå jeg var voksen, barna mine var glad i å synge og det var nå at det var aktuelt for dem å synge i barnekor.  Samtidig kjente jeg på lysten til å gjøre noe annet og jeg vurderte et karriereskift. Kall det flaks eller uflaks; det var heller ingen kor for barna i nærmiljøet.  Da ble det plutselig jeg som startet et barnekor.  Det var vel akkurat på dette tidspunktet det var på tide å gjøre noe med tanken som tydeligvis hadde ligget i bakhodet i alle år.

Selv om jeg kjente en voldsom entusiasme og iver etter å komme i gang, var det også litt skummelt. Jeg kontaktet derfor kjentfolk i Norges Korforbund og ei venninne med erfaring fra musikkgrupper for barn. Dette var verdifullt, for jeg fikk tips om alt fra øvelsens lengde, oppstart/avslutning og flere velegnede sanger/aktiviteter. Jeg fikk også mye støtte og den nødvendige troen på at jeg kunne få det til.

Noen uker etter oppstart hadde vi 17 fem- og seksåringer i koret. En av de ansatte i barnehagen til dattera ble med som frivillig. Dette var en gavepakke for meg og koret. Etter hvert ble det også med et par foreldre på øvelsene, for å hjelpe til med barna, men også to fedre som spilte gitar.

Det var fantastisk herlig å få de entusiastiske skolestarterne til å synge sammen og bevege seg til musikken! Det føltes godt å glede seg sammen over sang og bevegelse, og hovedmålet mitt var at det skulle være artig å synge sammen. Det viste seg også at det var en ypperlig alder til å starte i kor! Ungene og foreldrene var fornøyde. Selv om det hele fungerte godt, hadde jeg behov for mer kunnskap. Jeg ønsket å kunne flere spennende sanger med bevegelse, vite når man kunne begynne å synge tostemt/kanons, hvor vanskelige sangene kunne være med tanke på tekst, melodi og lengde osv. Hvor kunne jeg få denne kompetansen?

Mitt første kurs ble Ung i Kor sin årlige januarhelg på Stjørdal. Der fikk jeg lære om barnekormetodikk og barnekorstemmen. Midt i blinken for meg! Året etter var det rytmisk musikk i barne-og ungdomskor som var temaet på samme helg. Det var også helt innenfor mitt utviklingsområde, og ei helg med fantastisk fin sang og lærdom. Innimellom fikk jeg muligheten til å delta på et inspirerende Kor arti’-kurs, og omsider kom det en gavepakke dalende i form av Koralliansens modulkurs. Hurra! Med nybegynnerkurset i sekken fra noen år tilbake, kunne jeg gå i gang med modul 2, som betød tre samlinger med viktig og nyttig kunnskap om dirigering og korledelse. I skrivende stund er jeg, i en alder av 41 år, endelig i gang med å studere musikk! Jeg tar studiet «Rytmisk korledelse» som gir 30 studiepoeng. Etter dette året har jeg forhåpentligvis enda bredere kompetanse i å lede kor.

Dette er en lang fortelling om hvordan veien fram mot mer kompetanse har artet seg for min del. Dessverre er jeg redd for at det er altfor få slike fortellinger rundt om i landet. Det koster mye tid og også penger å finne mulighetene for opplæring til den som starter som mer eller mindre amatør på dirigentfeltet. Heldigvis har det i løpet av de siste årene blitt noen flere tilbud, men er det nok? Jeg har undret meg over at det finnes såpass få og ofte veldig små barnekor rundt omkring. Det er på de fleste steder enkelt å finne et lokalt fotball- eller håndballag å spille på. Er det like enkelt å finne et lokalt barne-/ungdomskor for unge som har lyst til å synge sammen? Hvem er ansvarlig for å legge til rette for oppstart av flere kortilbud? Hva gjør Ung i Kor for å sikre rekruttering? Barneidretten har en lang tradisjon for at foreldre stiller som frivillige trenere de første årene. Kan barnekor organiseres som f.eks. håndball, hvor foreldre stiller som instruktører? I så fall må det på plass et system for opplæring. Til sammenligning ligger det innenfor Håndballforbundet ferdige kursrekker som favner barnetrenere opp til elitetrenere. Dette gir trygghet, kunnskap, en større verktøykasse, tips og inspirasjon. Jeg tror at det kan vokse fram mange barnekor hvis flere som meg fikk støtte, kursing og et apparat i ryggen. Idrettslag er slike støtteapparat, hvor det allerede finnes vedtekter, organisasjonsnummer, rutiner for betaling av kontingent osv. Kan kororganisasjonene bli et slikt apparat, slik at hver lokale initiativtaker, korentusiast, forelder eller dirigent in-spe slipper å finne ut av alle disse praktiske tingene selv? Er det kanskje på tide med samarbeid mellom Ung i Kor og de kommunale kulturskolene?

I freidighetens navn tillater jeg meg å formulerer et mål for videre utvikling innen barne-og ungdomskorfeltet; Det er på de fleste steder enkelt å finne et lokalt fotball- eller håndballag å spille på.  La det bli like enkelt å finne et lokalt barne-/ungdomskor for unge som har lyst til å synge sammen. Det er for optimistisk å vente på at førtiårskrisen skal ramme mange korentusiaster på samme måte.

Comments are closed.