Archive of ‘Intervju’ category

Prisvinnar med solide rammer

Otterøy barne- og ungdomskor

Otterøy barne- og ungdomskor

Førre veke tok vi i mot den gledelege nyhenda om at eit av Ung i Kors medlemskor, Otterøy skolekor, blir tildelt den Mittnordiska kulturprisen for ungdom. Juryen heldt mellom anna fram korets unike modell og låg terskel for deltaking og medbestemming for ungdommane. Kva er denne unike modellen, og kva skapar denne låge terskelen? Best å ringe dirigent Mona Fossland og ta ein prat.

Barnekordirigent Mona Fossland

Barnekordirigent Mona Fossland

Fossland er lærar på Otterøy og har vore dirigent for barnekoret sidan 2008. Sidan førre haust har ho samarbeida tett med Gøril Øien, som dirigerer ungdomskoret.

– I fjor hadde vi eit veldig aktivt år. Vi har jobba både heilt lokalt og internasjonalt, forklarar Fossland. I fjor hadde koret til saman 26 oppdrag.

– Blir ikkje det mykje?

 – 26 er det totale antallet inkludert oppdrag med mindre grupper. 26 oppdrag med 35 ungar går jo ikkje an, så mange av dei yngste får fritak frå dei mest hektiske oppdraga, forklarar Fossland.

Koret har eksistert sidan 80-talet, som ikkje er så verst i seg sjølv, men Fossland fortel også at aktiviteten og populariteten har auka betrakteleg dei siste åra, med prosjekt som til dømes “Singing Cities” og “Friday Afternoons”. Fossland kan til og med fortelle at det no er veldig mange gutar med i koret.

Kva er årsaken til denne populariteten? Den “unike” modellen det er snakk om er ei heldig blanding av eit offentleg skuletilbod og den frivillige strukturen vi kjenner frå dei fleste kor.

– Rektor har fristilt tid slik at vi kan ha korøvingar i skuletida. Samtidig er det eit frivillig styre av foreldre som driv koret, og ungane melder seg inn og betalar kontigent, forklarar Fossland. – Slik blir terskelen for å bli med låg, sidan det er i skuletida, samtidig som koret står sjølvstendig og uavhengig av skulen, slår ho fast.

Alt dette har altså ført til at Fossland og koret kan ta turen over grensa til Sverige og Örnsköldsvik i Västernorrland 2. juni for å ta i mot den Mittnordiska Kulturprisen for born- og unge. Men kva er eigentleg dette ”Mittnordiska”, og korleis pleiar Otterøy-koret denne regionale tilknytinga?

– Eg må innrømme at det er noko vi ikkje har tenkt veldig mykje på, fortel Fossland.  – Men vi synger jo samiske sangar, som har felles kulturbakgrunn i alle tre landa, i tillegg til svenske sangar, og no jobbar vi faktisk med ein finsk korall! Det er faktisk Skandinavias første nedskrivne korall, forklarar ho. Soleis er der ei naturleg tilknyting allereie, gjennom eit sterkt mittnordisk repertoar.

– Og når vi no skal ta over prisen vonar vi å få synge minst fire sangar: Ein frå Norge, ein frå Sverige, ein finsk og ein samisk. Og etter at vi har fått denne prisen vil vi definitivt reflektere meir over vår Midt-Nordiske identitet!, seier ho spøkefullt.

– Men den modellen vi har for å ta vare på sangskatten er jo noko ein kan tenkje på i alle lokalsamfunn i Midt-Norden òg. Når ungane syng “Vem kan segla förutan vind?” så tårene trillar – det er herleg å få vere med på det!

Elsker å være i kulissene

hilde-lillemalumDette er et intervju fra 2010 som opprinnelig var publisert på den gamle nettsiden “korbanken”, og handler om hva som er gøy med å være med å arrangere.

– Det er veldig gøy å se hvor glade folk, sier Hilde Lillemælum (17). Hun elsker å hjelpe til i kulissene på konserten.

Hilde begynte med å synge i kor, men nå liker hun seg best bak scenen.
– Backstage følger jeg artistene og koret dit de skal og passer på at alle har det bra.
Hun har vært med å arrangere korkonserter, rockekonserter og UKM – Ungdommens kulturmønstring.
– Når jeg er med å arrangere, føler jeg at jeg har gjort noe bra for de som ser på, for artistene og for alle.
– Og det er en god følelse?
– Ja, veldig god.

Intern informasjon er en annen av Hildes kjepphester. I Lambertseter skolenes kor begynte hun tidlig å skrive og dele ut info på korøvelsene.
– Jeg liker å vite at folk får den infoen de trenger og finne ut hva de har lyst til å gjøre.

Hilde ble valgt inn i styret til Oslo barne- og ungdomskorforbund da hun var 15 år.
– Det er veldig artig. Jeg lærer mye hele tiden.
– Som hva da?
– Små ting hele tiden. Man tenker i grunnen ikke over hva man har lært.

– Har du noen råd til andre?
– Det meste går av seg selv når man har ansvarsfølelse og får beskjed om hva man skal gjøre.

Elsker kor med utfordringer

haakon-trikk

Haakon farter mellom flere kor

Dette er et intervju fra 2010 som opprinnelig var publisert på den gamle nettsiden “korbanken.no” under tema “et kor å vokse i”. Her er blant annet stemmeskifte for gutter og hvordan holde på dem i koret et tema.

Haakon (24) får rikelig utløp for sin musikalitet i noen av Norges ledende kor. Han liker kor som gir utfordringer.

Haakon Hille Hustad synger i Grex Vocalis og Sølvguttene og er med i Norges Ungdomskor (NUK). Han elsker kor og har sunget siden han var 9 år.

Hele guttetilværelsen var knyttet til Sølvguttene

– Et helt spesielt fellesskap, forteller han. Hvorvidt kameratflokken på skolen forsto at han gadd å bruke tid på kor brydde han seg mindre om.

– Etter hvert som jeg sto for mitt aksepterte de det. De ble kanskje til og med litt misunnelige for med koret dro vi jo på turer til utlandet, var på TV og sånt.

 

Merkelig å komme i stemmeskiftet

Mens de fleste guttekorister slutter å synge når de kommer i stemmeskiftet, sang Haakon seg gjennom uten problem.

– Det gikk fort og smertefritt.

I julesesongen som 14-åring var han solist som lys sopran. Rett over nyttår sang han høye C på Mozarts Alleluja fra Exultate Jubilate på TV. Noen uker etter var den lyse tonen borte!

– Merkelig å kjenne at toner du har sunget før plutselig ikke er der, sier han. Nå er Haakon bass, men har en veldig god falsett-stemme. God falsett er ofte et kjennetegn for gutter som har sunget i guttekor. Markant registerskifte i lang tid er også typisk.

– Der har de som starter å synge først etter stemmeskiftet en fordel.

 

Inkludér unge sangere

– Hva kan gjøres for å holde på flere gutter i stemmeskiftet?

– Sølvguttene har startet en egen ungdomsgruppe, VoiceOver, som synger lettere stoff som barbershops. Mange har lyst til å synge, men vil ikke synge tenor eller bass på seriøs klassisk musikk.

– VoiceOver gjør det kjempebra, samtidig som de beholder tilknytningen til koret. En del begynner i herregruppa i koret etter hvert, sier Haakon. Han har stor tro på Sølvguttenes inkluderende strategi.

– Det er veldig viktig for guttekor fordi så mange faller fra i stemmeskiftet. Ingen syns det er morsomt å gå fra å være god solist til en sanger uten kontroll på stemmen.

På musikklinja på Foss kom Haakon i kontakt med Carl Høgset, dirigent i Grex Vocalis. Og Høgset ville gjerne ha med Haakon i koret. Der har han sunget siden.

– Jeg er svært glad i koret. Grex har den samme ånden som Sølvguttene og et høyt musikalsk nivå, sier han. I Grex Vocalis legger de stor vekt på stemmetrening, fokus og homogen klang.

– Jeg syns resultatene blir veldig gode, sier han fornøyd. Han syns det er motiverende at de jobber med teknikk.

– Jeg merker at vi blir bedre av å terpe. Det motiverer også til å øve hjemme. Folk tar mer ansvar.

 

Møter andre som brenner for sangen

Haakon har også vært med i Norges Ungdomskor i 3 sesonger. Det er et prosjektkor for ungdom mellom 16-26 år fra hele landet.

– Her er det unge sangere som virkelig brenner for det vi gjør. En del studerer musikk. Andre er bare veldig gode til å synge, sier han. Koret møtes en øvingshelg på våren. Om sommeren drar de på 10-12 dagers turné til utlandet.

– Første halvdel øver vi intenst. Deretter opptrer vi, enten på konkurranse, festivaler eller egen-arrangerte konserter.

Han liker at dirigenten betrakter koristene som voksne mennesker – også musikalsk.
– Det fører til at vi også tar rollen som voksne. Alle tar ansvar både praktisk og musikalsk.

Han liker de musikalske utfordringene i koret.
– Vi får framføre god musikk av store komponister som for eksempel Mendelssohn. Man forventer at voksne har følelsesregisteret som trengs i romantisk musikk. Det blir veldig sterkt når et rent ungdomskor kan vise et så stort register.

 

Influensa med god samvittighet

Haakon vurderte å satse profesjonelt, men kuttet ut studiene da han merket at gløden forsvant i all øvingen. Å synge i kor på høyt nivå er et fullgodt alternativ.

– Kor er et bedre motivasjonssted for meg, sier han. Nå kan han synge så mye han vil, men han kan også ha influensa uten at det er krise. Og han får mulighet til å være med på å framføre musikk på høyt kunstnerisk nivå.

– Vi får jobbe med seriøs musikk og kan øve inn vanskelig repertoar. Det er morsomt og inspirerende, sier han.

Fra fersking til erfaren

astrid-liv-2

Søstrene Liv og Astrid synger i samme kor. Her på korsommerskolen 2010

Dette er et intervju med to av deltakerne på korsommerskolen 2010 som opprinnelig var publisert på den gamle nettsiden “korbanken.no”

– Det er veldig gøy å være med i Bjørgvin Jentekor, forteller Astrid Bergseth (15). Også lillesøster Liv (10) trives i koret.

Liv er en av de yngste. De eldste er dobbelt så gammel som henne, 20 år. Men det er bare fint. I alt er de 24 sangere i alderen 10 til 20 år. Liv kjente en del før hun begynte, og nå kjenner hun flere.

– Jeg synes det var skummelt da jeg begynte for fem år siden, husker Astrid. Da var hun yngst – og sjenert. Men de eldre tok seg av henne, og etter hvert kom det flere på hennes alder. Nå er hun en blant de mest erfarne.

– Jeg liker når vi får nye sanger. Det er utfordrende. Ekstra gøy blir det når vi får det skikkelig til, sier Astrid. I hovedkoret synger de mye variert. De har sunget både Händel , jazz og norske folketoner. Til høsten skal de til Italia på konkurranse.

De eldste i koret er med i en egen vokalgruppe, Kling.

– Veldig gøy og mer utfordrende, sier Astrid. Hun har vært med i to år. Vi er tre på hver stemme og synger litt mer krevende sanger. Vi har også improvisert en del.

Astrid og Liv har også en tredje søster som også er med i koret.

– Det er veldig greit. Hjemme kan vi øve flerstemt og får skikkelig trening i å holde på vår egen stemme, sier Astrid.

– Hva er det beste med å synge i koret?

– Jeg har fått veldig mange gode venner der. Vi synger alltid veldig variert, der noe er mer krevende. Og så har vi alltid noe å se fram til, gjerne en konsert, forteller Astrid.

Får korlivet til å blomstre

mari-byrknes-utsnitt4

Mari Byrknes er lett å engasjere

Dette er et intervju med Mari Byrknes, daværende styremedlem i Ung i Kor Vest. Intervjuet var opprinnelig publisert på den gamle nettsiden “korbanken.no”.

– Kjekt å lage gode tilbud til kor, sier Mari (18). Hun vil at korlivet på vestlandet skal blomstre.

Mari Byrknes har sunget i kor siden hun var 5 år. De siste årenee har hun engasjert seg stadig mer i styre og stell, nå i styret til Ung i Kor Vest (tidligere NOBU-Vest) og Hordaland Musikkråd. Men hun får fortsatt tid til å synge.

– Hva er de viktigste oppgavene når du sitter i styret?

– Vi er veldig opptatt av aktivitet, understreker Mari.

Hun er med å arrangere korsommerskole, barnekorkonsert og ulike kurs.

– Her får koristene input og nye impulser slik at de fortsetter å synge. Det er bra å få prøve nye dirigenter og møte andre ungdommer.

 

Sanggleden er drivkraften.

– Jeg vil at andre skal oppleve samme gleden som jeg selv har hatt i kor. Selv synger jeg nå i Kalliope og Bjørgvin Jentekor.

– Hva fikk deg med i styre og stell?

– Det ble vel lagt merke til at jeg engasjerte meg, særlig da jeg ble med på UKO (Ung i Kor Organisasjonsopplæring, tidligere kalt NOBU-stemme).

UKO er et prosjekt for utvalgte ungdommer fra hele landet, to år av gangen.

– Jeg fikk opplæring og innføring i hvordan frivillige organisasjoner fungerer og hva som skal til for å drive kor, forteller Mari engasjert. Hun er veldig glad for at hun har fått være med på UKO-prosjektet.

– Uansett om du begynner med styrearbeid, er det noe du har nytte av generelt i livet.

 

Mari er også aktiv i Hordaland Musikkråd.

– Det er noe helt annet enn det lille kormiljøet. Det omfatter alt musikkliv i hele fylket. Her handler det mye mer om å være politisk synlig.

Hun synes det er mye å hente fra Musikkrådet tilbake til kororganisasjonen.

– Jeg får veldig mange ideer og inspirasjon.

– Har du lyst til å jobbe med kor på heltid når du blir eldre?

– Jeg ser godt for med at jeg kan jobbe med organisering, men i hvilken form vet jeg ikke ennå.

Tør å kaste seg frempå

christina-gomnes-utsnittDette er et intervju med Christina Gomnæs, tidligere leder i Oslo barne – og ungdomskor/ Ung i Kor Oslo. Intervjuet var tidligere publisert på den gamle nettsiden “korbanken.no”.

Det er flott å være med å forme hva koristene skal være med på av konserter og kurs, sier Christina (24). Hun liker å bestemme og legge til rette.

Det blir mange møter når man er med i styre og stell, særlig når man er leder i Ung i Kor Oslo (tidligere OBU Oslo barne – og ungdomskor) som Christina Gomnæs. Men det er mest givende.

– Å sen ansiktene til koristene når de står på scenen på korsommerskolen er helt utrolig, sier Christina.

Som tillitsvalgt er Christina med på å bestemme hva slags aktiviteter OBU skal tilby koristene. Hva slags konserter og kurs? Instruktører?

Christina har vært leder i 2 1/2 år. Hun begynte i sitt første styre da hun var 13 – 14 år, i Lambertseterskolenes kor.

– Vi var bare noen få ungdommer i koret. For å holde på oss fikk de oss med inn i styret, forteller hun.

– Hvordan var det å sitte i styret som fersking?

– Litt rart å sitte sammen med foreldrene i koret, husker hun. Hun og venninnen kom med innspill på hvilke sanger de ville synge og hvor koret skulle dra på tur.

 

Snakke foran en forsamling

En i styret fikk Christina til å bli deltaker på UKO-prosjektet (Ung i Kor Organisasjonsopplæring, tidligere kalt NOBU-stemmer) Da var hun 14 – 15 år.

– Et veldig flott opplegg der jeg lærte veldig mye og ble kjent med ungdommer fra andre kor, sier Christina.

UKO er et prosjekt der en håndfull ungdommer fra hele landet møtes og får opplæring i alt fra møteteknikk og medbestemmelse til sang.

– Å tørre å stå foran en forsamling var det viktigste jeg lærte der. Nå er jeg blitt mye tryggere og tør å tro på det jeg sier.

 

Headhuntet til styret

Siden har det blitt stadig mer organisasjonsarbeid for Christina. Først i styret i Ung i Kor Oslo, så som leder.

– Først var det skummelt å være så ung i en organisasjon der mange er eldre og mer erfarne. Nå synes jeg det er kjempefint.

– Har du noen råd til andre som har lyst til å engasjere seg?

– Det handler mye om å tørre å kaste seg frempå. Men det er virkelig noe man har med seg for livet, fastslår Christina.

 

Singin sisters

soskenbarn-1-xDette er et intervju med tidligere deltakere på korsommerskole gjennom Ung i Kor, tidligere publisert på den gamle nettsiden “Korbanken”.
 
 

Søskenbarna Marie, Kristin, Caroline og Helene har alltid sunget sammen. De har sin egen vokalgruppe, Kor har de nettopp oppdaget.

– Vi har sunget sammen siden vi var bittesmå, sier Marie.

– Vi lagde små show og viste for familien, supplerer Helene.

– Da vi var rundt 9 år ville vi synge mer ordentlig og mer, sier Kristin. Dermed begynte de på Toneart i Asker, en privat sangskole.

– Det passet perfekt for det skulle være fire i hver klasse. Så vi fire hadde timer sammen, forteller Helene. Senere begynte de også på øvingsskolen på Norges Musikkhøyskole.

De snakker som Ole, Dole og Doffen. Ikke så rart, kanskje. Kristin (13) og Helene (13) Gråbø er tvillinger. Caroline Langberg er (13) er jevnaldrende, mens søsteren Marie (15) er bare et par år eldre. Og mødrene deres er også tvillinger.

 

Alt unntatt rap og opera

Helt siden de var små har de sunget sanger de liker. Det kan være mye forskjellig.

– Mye pop, sier Helene.

– Litt RnB, tilføyer Kristin.

– Det meste, unntatt rap og opera, konstaterer Helene.

Som regel plukker de opp sanger på Youtube.

– Så lager vi vår egen vri, forteller Kristin.

Noen ganger synger de tostemt. For det meste veksler de på å synge versene, mens de kanskje har noe koring på refrengene.

– Vi får gjerne litt hjelp av sanglæreren til å legge på stemmer, sier Helene.

Noter kan de ikke.

– Vi har bare sangteksten, sier Caroline.

Som komp bruker de gjerne en instrumentalversjon. Noen ganger spiller sanglæreren inn komp i studio for dem.

 

Opptrer som The Voices

– Hender det at dere blir uenige?

– Det hender, sier de.

– Men vi kommer til enighet ganske fort!, skyter Marie inn.

– Og så har vi mødre som bestemmer en del. De er litt som dirigenter, sier Helene.

De synes det er gøy å opptre.

– Med Toneart har vi sunget flere ganger i Asker Kulturhus, forteller Caroline. Også med øvingsskolen på musikkhøyskolen blir det opptreden. Og av og til spør andre om de kan opptre.

I år bestemte de seg for å være med på UKM – Ungdommens kulturmønstring. Da måtte de ha et ordentlig navn og fant på The Voices. Og gjennom UKM fikk de høre om korsommerskolen til Ung i Kor – KOS.

 

Morsomt med kor

KOS er jentenes første møte med kor.

– Veldig positiv opplevelse, sier Kristin.

– Morsomt å synge sammen med så mange andre, sier Marie.

– Her kan vi synge mange flere stemmer, sier Caroline.

– Og det høres heller ikke om man synger litt feil, ler Helene. For det blir mye pirking i en liten vokalgruppe der hver stemme høres godt.

På KOS har de også begynt å lære noter og hørelære. De har fått mange gode venner. Og de synes det er veldig fint med god aldersforskjell.

– Alle her er snille, sier Helene.

– Og alle liker musikk! avslutter Kristin.

 

Jentene har en egen hjemmeside, se thevoices.no

soskenbarn-langt-2

Caroline Langberg, Helene Gråbø, Marie Langberg og Kristin Gråbø har sin egen vokalgruppe The Voices.

Kick å stå på scenen

utsnitt2-silje

Martine (øverst) og Silje elsker å synge

Dette er et intervju med tidligere UKO-deltakere, før publisert på den gamle nettsiden “Korbanken”.

Å få publikum rørt til tårer gir Silje en ubeskrivelig følelse. Martine fikk kick av å opptre med impro-guruen Bobby Mc Ferrin. Begge to er flasket opp på korsang. De elsker å synge.

– Å stå på en scene gir en følelese som ikke kan beskrives, sier Silje. De liker de øyeblikkene der de får publikum til å lukke øynene eller gråte.

– Da betyr sangen noe, sier Silje.

Silje og Martine er glad i rampelyset. I sommer tok Martine mikrofonen og sang sammen med Bobby Mc Ferrin under Moldejazz. Han er i verdensklasse på å improvisere med stemmen, og inviterer alltid noen fra publikum til å synge sammen med ham.

– Jeg var fyktelig nervøs, men det var en skikkelig god opplevelse.

 

– Hva er spesielt med kor?

– I kor lærer jeg mye nytt og jeg får brukt stemmen min, sier Martine.

– Og så lærer vi å samarbeide med andre på en helt spesiell måte,sier Silje.

– Vi samarbeider om å treffe tonen og hjelper hverandre med sangene uavhengig av dirigenten, tilføyer Martine.

 

Lynkurs i møteteknikk

Silje og Martine er UKO-stemmer (Ung i Kor Organisasjonsopplæring). 15 ungdommer fra hele landet plukkes ut til å være med på et 2-årsprosjekt der de lærer mer om organisasjonsarbeid og mye annet.

– Vi har fått lynkurs i møteteknikk, sier Martine.

– Og lært å arrangere konsert, sier Silje.

– Og hvordan vi skal søke om penger, sier Martine.

– Vi har deltatt på styremøte i Ung i Kor og sett hvordan ting fungerer der, forteller Silje.

– Og et veldig bra improkurs, skyter Martine inn.

De synes det er nyttig å lære om styre og arrangering, selv om de ikke er engasjerte i slikt i koret.

 

– Hva er det beste med å være med på UKO-prosjektet?

– Å være sammen med folk som liker akkurat det samme som deg, svarer de i kor.

 

Vil gjerne dirigere

Styrearbeid frister ikke. Det gjør derimot dirigering. Silje kunne gjerne prøve seg med aspiranter.

– Jeg er glad i unger og i å lære bort.

Martine vil derimot dirigere litt eldre ungdommer, fra 12-13 år.

– De vet litt mer selv om hva det vil si å synge i kor, mener hun.

 

– Hva ønsker dere å gjøre med sangen framover?

– Jeg vil gjerne vise fram det jeg kan, sier Martine, og ønsker å kunne være med på en stor musikal.

– Drømmen er å leve av å kunne stå på en scene, forteller Silje.

utsnitt-langt-silje-2

Martine Gjerde (18) og Silje Jahren (15) har fått mange nye venner av å være med på prosjekter som UKO-er, sommerskoler og festivaler.