Blir du med til Stjørdal?

Vi ønsker alle norske barne- og ungdomskordirigenter velkomne på dirigentsamling i Stjørdal! Samlingen foregår i helgen 11.-13. januar 2019, og vil i år ha tre kurs du kan melde deg på til. Det første kurset er med Merzi Rajala fra Finland, som vil ta utgangspunkt i musikalsk lek og improvisasjon som verktøy for dirigenter, ofte med basis i verdensmusikk. Det andre kurset er med Jostein Hasselgård, og handler om å dirigere rytmisk musikk i ungdomskor. Det tredje kurset er med Grete Helle Rasmussen, som vil gi en innføring i å undervise i notekunnskap i barnekor. Med andre ord – her finnes det et spennende tema for alle!

Kursavgiften er bare 800,-, meld deg på i dag!

Les mer om kursene og påmeldinga her.

 

 

Rapport fra Aspiranttreff i Lillestrøm

Aspiranttreff i Ung i Kor SørØst 2018

Søndag 27. oktober  deltok aspirantkor fra SørØst på treff på Lillestrøm vgs.

Ung i Kor SørØst arrangerte aspiranttreff for 25 lovende korister som gledet seg til hva dagen skulle by på. Skolen ble denne dagen fylt med herlig korsang.

Camilla Bjørk Andreassen og Peder Varkøy hadde lagt opp til en workshop hvor dikt av Inger Hagerup, tonesatt av Eldbjørg Raknes, skulle innøves og fremføres.

I løpet av dagen hadde barna 2 timers workshop, lunsj midt på dagen, og det hele avsluttet med en fin konsert for foreldre og venner. Barna imponerte stort! I løpet av dagen hadde de lært seg 7 nye sanger som ble framført med tilhørende bevegelser og stor innlevelse på konserten.

I tillegg til felleskonsert fikk korene som deltok mulighet til å synge eget repertoar.

Det ble en veldig hyggelig formiddag, alle aspirantene som deltok fikk diplom, bærenett med assortert tilbehør, og mange nye sanger på repertoaret! 🙂

Ung i Kor SørØst takker aspiranter, korledere, dirigenter for en flott dag, og ønsker alle velkommen igjen til neste års arrangement!

Lansering av dirigentløftet

Dei siste vekene har endeleg Dirigentløftet, ei stor felles satsing på dirigentfeltet, vorte lansert. Satsinga er initiert av Sparebankstiftelsen DNB og Talent Norge, der profesjonelle orkester, kor, og korps, saman med ulike organisasjonar, skular og festivalar har gått saman for å gjere Noreg til ein dirigentnasjon. Prosjektet er både ny start, og ein måte å byggje vidare på mange av dei gode initiativa og kursa som allereie finst.

Ung i Kor er deltakande partner i prosjektet, og ynskjer å bidra for å lyfte barne- og ungdomsfeltet. Både for at norske born tidleg skal få sjansen til å prøve seg på dirigering, men også for å heve statusen til dei som arbeider med born og unge, og å gjere det mogeleg for alle norske barne- og ungdomsensemble å få ha ein kvalifisert dirigent. Nett det at prosjektet tydeleg ser samanhengen mellom topp og breidd, og tek inn så mange ulike perspektiv, gjer at dette er noko me i Ung i Kor har stor tru på.

Eitt av våre årlege bidrag til dette er vår tradisjonelle kurshelg i Stjørdal, som i 2019 finn stad 11.-13. januar. Denne gongen presenterer me – i samarbeid med Ung Kirkesang og FONOKO – tre spanande temakurs med ulike innhald. Merzi Rajala skal undervise i improvisasjon i rytmisk musikk og verdsmusikk, Jostein Hasselgård skal arbeide med korleis det er å vere dirigent i eit rytmisk ungdomskor, og Grete Helle Rasmussen skal vise korleis ein kan arbeide med noteopplæring i barnekor.

Merzi Rajala, Jostein Hasselgård og Grete Helle Rasmussen.

Helga gjev eit høve for barne- og ungdomskordirigentar å delta i interessante kurs med ulike nivå og tema, og til å møtast og delta i eit fellesskap av dirigentar. Mange av deltakarane fortel at dei lærer nye ting under helga, som dei tek med rett ut i kora sine allereie veka etterpå! Vil du vite meir om kursa i Stjørdal kan du lese her!

Ung i Kor ser også fram til å utvikle fleire måtar å også gje norske born høve til å prøve på dirigering. Denne hausten skal me til dømes setje i gang ein gjeng med utprøvingstiltak for dirigentopplæring i lokale kor over heile landet. Dette er noko det vil bli veldig spanande å fylgje. Ynskjer koret ditt å vere med på eit slikt utprøvingstiltak? Ta kontakt med regionskonsulenten i din region!

Rapport frå VM for kor

Tidlegare informasjonskonsulent i Ung i Kor, Olav Øyehaug Opsvik, har besøkt World Choir Games
i Pretoria, Sør-Afrika, med støtte frå Voksenopplæringsforbundet. Det koret som gjorde størst
inntrykk passa ikkje heilt inn i rammene til konkurransen.

Les også: Song for ei betre framtid

“Man kan inte tävla i musik!”, seier Daniel Daréus, kordirigenten spelt av Michael Nyqvist i den ein
gang svært populære korfilmen Så som i himmelen. Kva som vert konklusjonen når den forteljinga
får spele seg ut hugsar eg ikkje, men eg høyrer utbrotet til dirigenten i hovudet mitt kvar gong eg ser
eller høyrer om ei konkurranse i ei eller anna form.

I nyare tid her heime er det kanskje noko ein i større grad assosierer med korps og janitsjar enn kor,
men vi har iallfall NM for kor, og dessutan er det ei nærast årleg affære at Interkultur,
organisasjonen bak dei fleste store, internasjonale konkurranser for kor, rangerer norske kor heilt i
toppsjiktet i verda. I år er det til dømes Kvindelige studenters sangforening i Oslo som toppar
organisasjonen si globale rangering av damekor, tett fulgt av Cantus frå Trondheim.

Foto: Mzansi Youth Choir

Eg blir både glad og litt stolt når eg ser norske kor på slike lister, men høyrer likevel utbrotet til
Daréus runge i hovudet like etter. Eg klarar aldri heilt forstå kva desse konkurransene er gode for,
og poengsystem kombinert med relativt stramme sjanger-rammer stemmer ikkje med mitt forhold
til kunst og musikk. Difor var det med ein viss ambivalens eg besøkte det som ein skulle tru er den
gjevaste konkurransen av alle, nemleg World Choir Games, i Pretoria i Sør-Afrika sommaren som
var.

Mylder og samansurium
Konkurransen i Pretoria strekte seg over nesten to veker, og eg hadde ikkje tid til å få med meg alt.
Det er heller ikkje ei hending som er laga for publikumarar som går frå det eine til det andre i
dagesvis. World Choir Games er meir ei konkurranse enn ein festival for kulturopplevingar.
Kva får ein eigentleg når ein samlar amatørkor frå alle verdshjørne under kategoriar som scenic
folklore, musica contemporanea og pop? Eit mylder av merkelege og artige kulturkollisjonar, og eit
samansurium av ulike sjangerforståingar. Kvalitetsmessig vert det naturlegvis enorm variasjon, men
dei ulike tolkingane av kva slike ulike sjangeromgrep skal romme er eit studie verdt i seg sjølv, og
inn i mellom er der naturlegvis også store musikalske opplevingar.

Kontrastane var kanskje aller størst den kvelden vi skulle høyre fem ulike kor i kategorien gospel.
Gospel er ein rar sjanger både innanfor og utanfor konkurranse. Der er lite musikk som er like
openbart framandgjort når det blir fjerna frå sine naturlege omgjevnader. Denne kvelden var der to
store, tyske kor som gjennomførte det heile med stor iver, men då det eine gjekk for
akkompagnement spelt inn på førehand og spelt av med elendig lydkvalitet var vi langt inne i det
surrealistiske.

Kinesisk damekor. Foto: Sunniva Redse Mjaaseth

Trur dei verkeleg det er mogleg å skape god gospelmusikk utan eit levande akkompagnement?
Like overraskande og rart var det kanskje å oppleve det krutsterke indonesiske koret i nett denne
kategorien, men dei bar kanskje igjen preg av å i for stor grad imitere og karikere det generelle
biletet vi har av denne musikken frå amerikanske kyrkjer. Det blir for openbart at dette ikkje er
deira musikk.

Ektefølt historieforteljing
Apropos kulturell appropriasjon var det også nærast perverst å sjå eit kritkvitt sør-afrikansk kor
prøve å levere sin stive og firkanta variant av denne musikken, som i så stor grad høyrer heime hos
kyrkjene dominert av svarte amerikanarar, der nettopp dynamiske og elastiske rammer, med rom for
spontanitet og individuelle bidrag er sentrale element.

Det må naturlegvis vere lov å ta føre seg “andre” sin musikk, men svært mange av kora som deltok i
silke i kategoriar definert av så spesifike sjanger-rammer hadde gjort seg lite flid med å tenkje over
kva som er dei grunnleggande elementa. Dei lyt spørje seg: Kva er poenget med denne musikken?
Eg vil tru det er slike spørsmål som har vore bakgrunnen for dei minutta Mzansi Youth Choir
leverte til denne økta med såkalla gospelmusikk. Dette sør-afrikanske koret har base i Soweto og er
eit gratis tilbod (med strenge opptaksprøver) for vanskelegstilt ungdom i Johannesburg. Dei har
gjort seg merka over heile landet, og til dels også i utlandet, og eg merka meg at dei tilsette i
konserthuset sneik seg inn i salen for å høyre på då dette koret blei introdusert til slutt.

Foto: Mzansi Youth Choir

Mzansi-koret leverte om lag femten minutt som var meir som ei teaterframsyning enn ein vanleg
konsert, med nøye planlagt koreografi og dramatisering med karakterar som prestar, politifolk og
andre. Her såg ein glimt av gudstenester, feiring og fest, men også glimt av Soweto-opprøret i 1976.
Ungdomane på scena gjennomførte det heile utan dirigent, men likevel i tett samspel med kvarandre
og bandet dei hadde med seg. Kvalitetsmessig var det heilt klart det koret som sang reinast og best,
og som fungerte best i lag denne kvelden, men mest av alt var det ektefølt historieforteljing og eit
kor som ville noko utan å naudsynleg passe best inn i kunstige sjanger-rammer.

Sølvmedalje
Men var musikken Mzansi Youth Choir framførte gospelmusikk? Der var heilt klart element av
gospel, men det var ikkje ein rein gospelkonsert. Det var noko heilt anna enn alt anna, og ein kan
kanskje spør seg kvifor dei hadde meldt seg på i nett denne kategorien. Ei stund seinare skulle eg få
vite at det var arrangøren sjølve som hadde plassert dei der etter ei såkalla open prøve for å delta i
konkurransen.

Likevel var det nok sjangertolkinga, eller mangelen på denne, som gjorde at dei eit par dagar
seinare kun fekk tildelt sølvmedalje,og soleis aldri fekk tittelen “champion” – sjølv om dei fekk
førsteplass i denne kategorien.

Kor mykje betyr ein slik tittel? Kor mykje betyr ei slik konkurranse i det heile? Dei norske kora
kjem kanskje noko lengre i ulike søknadprosessar når dei kan vise til at dei er rangert som aller best
i heile verda, men utover det er det vel det viktigaste at folk som høyrer på faktisk likar musikken,
og at dei som syng får gjennomføre noko dei står for og brenn for?

Der var iallfall ingen andre kor under World Choir Games som gjorde så sterkt inntrykk for meg
som Mzansi Youth Choir, sjølv om dei ikkje passa inn i dei kunstige rammene for
verdsmeisterskapet. Forteljinga om dette koret kan du lese her: Song for ei betre framtid.

Olav Øyehaug Opsvik er tidlegare informasjonskonsulent for Ung i Kor. Han har besøkt World
Choir Games i Sør-Afrika med støtte frå Voksenopplæringsforbundet og har skrive to innlegg om
dette til Ung i Kor sin blogg. Opsvik er i dag programansvarleg for Ivar Aasen-tunet og Dei
nynorske festspela.

Song for ei betre framtid

Mzansi Youth Choir starta som eit privat initiert velferdstiltak for vanskelegstilt ungdom i
Johannesburg. I dag er det eit show-kor som reiser verda rundt. Tidlegare informasjonskonsulent i
Ung i Kor, Olav Øyehaug Opsvik, vitja grunnleggjaren og den kunstnarlege leiaren for ein dag i
Soweto.

Les også: Rapport frå VM i Kor

Det koret som gjorde aller sterkast inntrykk på meg under World Choir Games 2018, som gjekk føre seg i Pretoria i Sør-Afrika, var Mzansi Youth Choir frå Soweto. Første møtet mitt med koret var likevel ikkje her, men som tilsett i Ung i Kor på reise med Norges Ungdomskor i London i 2017. I samband med to konsertar i Royal Albert Hall og Royal Festival Hall fekk Norges Ungdomskor bli kjende med andre, dyktige korsongarar frå heile verda, og eit av dei som sette sterkast spor var mest truleg koret frå Soweto.

Dr. Jannie Zaaiman. Foto: Sunniva Redse Mjaaseth

I høve mitt besøk til Sør-Afrika tok eg difor kontakt med Dr. Jannie Zaaiman, som i si tid grunnla prosjektet og framleis er dagleg leiar for koret i dag. Sidan ungdommane var svært opptekne mellom deltaking i verdsmeisterskapen og to komande oppdrag i samband med Barack Obama si vitjing til landet, blei det også Zaaiman og den musikalske leiaren, James Bassingthwaighte, eg måtte ta til takke med for å lære meir om koret

– Har du nokon gong vore i Soweto?
Det var spørsmålet som møtte meg i innboksa då Zaaiman svarte på min førespurnad om eit møte. Han hadde ei historie å fortelje, og sjølve koraktiviteten blei kanskje sekundær i den samanhengen. Soleis endte det opp med ein dag i Soweto med Jannie og James. Dei tok oss med til Mandela House, museet som ein gong var Nelson Mandela sin heim. Det er forresten i same gata som Desmond Tutu også heldt til i Soweto i si tid. Derifrå gjekk det vidare til Hector Pieterson-museet, oppkalla etter den unge guten som blei drepen i Soweto-opprøret i 1976. Etter det måtte vi også innom den enorme Regina Mundi-kyrkja som også er ein sentral del av forteljinga om den mørke dagen i ’76.

Før vi runda av med ei litt for kort vitjing til Apartheid-museet ville Zaaiman også vise oss det
moderne og fargerike Soweto Theatre, som stod ferdig så seint som i 2012.

Kva ville han med alt dette?

– Det er dette det handlar om!, sa Zaaiman. Mzansi Youth Choir er for ungdomen i Soweto, og
målet skal vere at dei her får fortelje si historie, forklarte han. Soweto er kanskje den mest kjende
township-en i Sør-Afrika, med ei komplisert, mørk og samtidig inspirerande historie. Det er nettopp
lyspunkta mellom alt det forferdelege som har gått føre seg som skapar det siste. Nelson Mandela
var her. Dei har eit nytt, aktivt konsert- og teaterhus, og dessutan har dei Msanzi Youth Choir.

Foto: Mzansi Youth Choir

– Alt du treng i livet kan du lære i eit kor
Koret Zaaiman starta i 2003 var eit svar på eit veldig konkret og brutalt problem. Seint ein kveld
skulle han og familien svinge seg ut og gjennom nokre mørke og trange gater i Johannesburg då dei
blei sperra inne mellom to bilar framføre og bak, og unge gutar, mest truleg ikkje eldre enn 15-16
år, truga dei med pistol og stakk av med bilen og alt som låg der. Ingen kom til skade, men med små
born i bilen var det ei brutal og skremmande oppleving.

Det skjer mange tusen slike biltjuveri i Sør-Afrika kvart år, noko som kanskje mest av alt er eit
symptom på kor store skilnader og kor enormt mykje fattigdom der framleis er. Etter den
skremmande opplevinga tenkte Zaaiman og partneren hans: “Kva kan vi gjere for desse
ungdommane”. Svaret blei Mzansi Youth Choir.

Dei hadde sjølv born i kor og hadde sett kor mykje dei lærte av dette og kor viktig det var for dei. –
Alt du treng i livet kan du lære i eit kor, sa Zaaiman til oss i bilen mellom alle musea, og viste til
sjølvdisiplin, samarbeid og samhandling, organisering og dedikasjon til noko større enn seg sjølv,
som noko av det dei vil at ungdommane skal lære.

Foto: Mzansi Youth Choir

– I dag har vi over 300 søkarar kvart år og på det meste kanskje 20 ledige plassar. For desse
ungdommane er dette ei moglegheit til å lære noko ein ikkje kan finne i vanleg skulegang. I tillegg
vert det ein arena for å utfalde seg, og når dei fyller 25 og er ferdige i koret tek dei med seg hjelp til
CV-en og attestar frå oss som organiserer det heile, forklarte han.

Forteljinga om Soweto
Med omsyn til oppslutting og ein del sosiale ringverknader må ein vel seie at prosjektet til Zaaiman
har vore ein suksess. Men korleis fungerer det kunstnarleg? Då dei 40 norske ungdommane i
Norges Ungdomskor og ein fullsett Royal Albert Hall fekk oppleve koret i 2017 var det store
finalenummeret “Circle of Life” frå Løvenes konge.

– Det var kanskje ikkje eit veldig originalt repertoarval for eit sør-afrikansk kor?, spurte eg, og fekk
svar frå musikalsk leiar Bassingthwaighte.

– Den viktigaste inntektskilda til koret er oppdrag hos private bedrifter. I slike samanhengar er det
nettopp musikk som til dømes “Circle of Life” som er venta av eit kor med svart ungdom, fortalte
han. – Men i 2018 er vi i gang med eit omfattande skifte i det kunstnarlege. Vi skal fortelje historia
om Soweto. Ei forteljing ungdommane kan vere stolte av, heldt han fram.

Mzansi Youth Choir. Foto: Mzansi Youth Choir

Ein del av dette skiftet dreiar seg også om eit større fokus på koreografi og dramatisering. – I dag
har vi eit 50/50 fokus på song og show, forklarte Bassingthwaighte. Det forklarar også kvifor han
sjølv har redusert si rolle. Denne kordirigenten kan du ikkje finne på scena. – Eg ville ganske enkelt
ikkje vere den kvite mannen som stal merksemda til publikum bort frå desse fantastiske
ungdommane, sa han.

Høge ambisjonar
I byrjinga hadde Zaaiman store utfordringar med drifta av koret, både praktisk og økonomisk. Etter
det første songoppdraget i 2003, ganske langt frå Soweto, innsåg han og kona hans plutseleg at
ingen av desse ungdommane hadde ressursar til å kome seg heim sjølve, eller foreldre som kunne
hente dei. Slik endte dei opp med å køyre skytteltrafikk til Soweto gjennom heile natta. Det var ein
av de tidlegaste lærepengane. I lang tid kosta dei alle utgifter til koret frå eiga lomme.

I dag har koret inntekt frå oppdrag og ein del støtte frå det nasjonale lotterifondet. Men utgiftene er
framleis store. Ungdommane får mat og drikke på alle øvingar, og må også få både kostymer og
kvardagskle til reiser frå organisasjonen. – Det seier seg kanskje sjølv, men det er svært kostbart å
drifte eit aktivt kor for vanskelegstilt ungdom, sa Zaaiman.

Den største utfordringa i dag er likevel å finne lokale til dei to øvingane kvar veke. I Soweto er der
lite som har riktige tilhøve, og etter mange år med mykje uro og opptøyer på universitet i Sør-
Afrika er det ikkje lengre trygt nok å nytte lokala ved Universitetet i Johannesburg.

Svaret på slike store utfordringar er tilsvarande høge ambisjonar. – Vi treng 20 millionar rand (om
lag 11 millionar kroner, journ,anm.) til eit eige bygg i Soweto, fortalte Zaaiman. Koret har allereie
to bussar og fleire tilsette. Men kvifor skal ein stoppe der?

Les også: Rapport frå VM i Kor

Olav Øyehaug Opsvik er tidlegare informasjonskonsulent for Ung i Kor. Han har besøkt World
Choir Games i Sør-Afrika med støtte frå Voksenopplæringsforbundet og har skrive to innlegg om
dette til Ung i Kor sin blogg. Opsvik er i dag programansvarleg for Ivar Aasen-tunet og Dei
nynorske festspela.

Rapport frå korleiarkonferanse i Trondheim

Helga i veke 40, 5.-7. oktober, var det endeleg tid for noko mange har gleda seg til, nemleg Nordisk Korlederkonferanse i Trondheim. Konferansen vart arrangert i regi av FONOKO, foreningen norske kordirigenter, på det herlege hotellet Scandic Nidelven. Hotellet er kjent for sine fantastiske buffear, så det var ingen som gjekk derifrå svolten – korkje på kulinarisk eller fagleg påfyll. 

Konferansen var spekka av både arbeidsverkstader, presentasjonar og repertoarseminar, der temaa var alt frå konsertpresentasjon og tilhøvet mellom handskrift og fyrsteutgåve, til nye og spanande arbeidsmetoar innan rytmisk musikk. I tillegg er konferansen for mange eit godt høve for å få treffe kollegaer i ein elles einsam arbeidskvardag. For oss i Ung i Kor var det særskilt hyggjeleg å sjå mange av Noregs profilerte barne- og ungdomskordirigentar samla på ein stad!

Norges Ungdomskor og Det norske Solistkor. Foto: Ingvar Örn Thrastarson

 

På kveldane var det konsertar, der vårt eige Norges Ungdomskor var ein av artistane. Prosjektet denne helga var det siste med dirigenten Yuval Weinberg, som dimed satte punkt for to års arbeid med NUK. Denne helga samarbeidet koret med Det norske Solistkor, og gjorde to glimrande konsertar i Vår Frue kirke i Trondheim og Kimen kulturhus i Stjørdal. I tillegg til eige repertoar, samarbeida kora om mellom anna Fest- und Gedenksprüche av Brahms og – det som ifylgje mange var det store høgdepunktet – Der Abend av Strauss. Takk til Yuval Weinberg for fantastisk arbeid under to år, og takk til våre utruleg talentfulle songarar! No ventar eit spanande 2019 med ny dirigent for NUK. Fylg med på http://www.norgesungdomskor.no!

I tillegg til dette var Ung i Kor også representerte andre stader på konferansen. Dagleg leiar Victoria Liedbergius presenterte samarbeidet Koralliansen, som er ein samarbeidsorganisasjon for norske kororganisasjonar. Der er mellom anna Ung i Kor og vertskapet i FONOKO med. Samarbeidet har gjeve gode resultat for kormiljøet i Noreg, og dette var noko som vart motteke med stor interesse frå svenske og danske kollegaer.

Daniel er klar for å svare på spørsmål.

 

Medlemsansvarleg Daniel Zakarias von Gertten var også til stades for å fortelje om verksemda vår, og særleg om prosjektet Sing Me In. Sing Me In er eit stort europeisk samarbeidsprosjekt for å samle inn og spreie informasjon om korleis ein kan drive integrering og inkludering gjennom song. Mellom anna har prosjektet framstilt fire ulike handbøker med både praktiske råd og repertoar for dirigentar som er interesserte av tematikken. Desse er no også omsette til norsk, og vart delte ut til interesserte deltakarar på konferansen. Vil du vite meir om prosjektet? Sjå heimesida http://www.singmein.eu

Konferansar, kurshelger og samlingar er fantastiske høve til å samle det norske korfeltet, for å dele røynsler, få nye kontaktar og nye idéar. Ung i Kor takkar FONOKO for denne gongen, og ser sjølve fram til vår eigen dirigentsamling i Stjørdal, 11.-13. januar 2019. Då er det som alltid fokus på arbeid med barne- og ungdomskor. Les meir om våre spanande kurs her!

Stjørdal neste!

 

Eirik Sørborg ny dirigent for Norges Ungdomskor

Oslo, 17. oktober 2018

Eirik Sørborg blir ny dirigent og kunstnerisk leder for Norges Ungdomskor i 2019 og 2020. Norges Ungdomskor har i over 30 år vært et ledende nasjonalt kor for utvalgte sangere mellom 16 og 26 år på særskilt høyt nivå. Sørborg blir den 11. dirigenten for koret.

– Det er en glede. Og en ære! Jeg gleder meg til å skape noe sammen med Norges Ungdomskor, forteller Sørborg i et intervju.

Sørborg er utdannet ved Norges Musikkhøgskole, og er blant annet kjent som dirigent for det midtnorske vokalensemblet Ensemble Dalí.

– Eirik kommer til å passe veldig godt som dirigent for Norges Ungdomskor. Ordet som beskriver han best må være lidenskap. Han ånder virkelig musikk, noe som er veldig inspirerende og smitter over på sangerne, sier Hanne Marit Mordal Iversen, sanger i både Norges Ungdomskor og Ensemble Dalí.

I sesongen 2019 skal Norges Ungdomskor samarbeide med blant annet NUSO, dirigert av Grete Pedersen på deres prosjekt i Ålesund, og sammen med Sveriges Ungdomskör og danske Syng Selected delta på 100-årsfeiringen av Foreningen Norden og det nordiske samarbeidet. Koret vil også inngå et toårig samarbeid med vokalsekstetten Nordic Voices.

Norges Ungdomskor er et nasjonalt, prosjektbasert kor, som hvert år tar inn 40 av landets mest talentfulle sangere mellom 16 og 26 år. Dirigentene blir engasjert over en toårsperiode. Koret ble grunnlagt av Carl Høgset og Joar Rørmark, og blir i dag driftet av barne- og ungdomskororganisasjonen Ung i Kor.

Pdf-versjon: Pressemelding Eirik Sørborg NUK

Eg gler meg til å skape! – Eirik Sørborg om å dirigere Norges Ungdomskor

Eirik Sørborg. Foto: Fuera de Campo Films.

 

Planar skal diskuterast og papirar skal skrivast på, når den nye dirigenten for Norges Ungdomskor er innom kontoret. Mellom slaga fekk nyhendebrevet nokre minutt med Eirik Sørborg, nyutnemnd dirigent til Norges Ungdomskor i perioden 2019-2020. På den korte tida rakk han å seie litt om korarbeid, om å ta over NUK – og om høns.

Gler seg til å skape

Norges Ungdomskor har sidan skipinga i 1987 sidan vore eit prosjekt for å samle unge og ambisiøse korsongarar frå heile landet, og har gjennom åra hatt 10 ulike dirigentar. Sørborg, som blir nummer 11, tek over rolla frå Yuval Weinberg, som har dirigert koret dei siste to åra.

– Det er ei stor glede. Og ei ære! Eg gler meg til å lære kjenne alle. Og eg gler meg til å skape noko saman med NUK, seier Sørborg entusiastisk.

Krav og tillit

Hønsebonde, lærar – og kordirigent. Etter studiane flytta Eirik Sørborg til Kristiansund, der han no for korinteresserte kanskje er mest kjend som dirigent for Ensemble Dalí. Koret er eit samlingsbasert vokalensemble, med songarar frå heile Midt-Noreg. Sørborg grunnla sjølv koret i 2006.

Sørborg har klåre meiningar om det å arbeide med kor. Koret, meiner han, er ein stad der alle skal få høve til å gje både det meste og det beste av seg sjølve. Han seier at det er viktig med ei god grunnstemning – “det er lov med litt humor” – men seier elles at balansen mellom krav, forventing og tillit spelar ei nykelrolle.

– Eg trur at songarane i Norges Ungdomskor ventar seg å bli stilt krav på. Dei må få vite kva som ventast av dei. Men dei som er med har også vorte utvalde gjennom prøvesong, og då fortenar dei tillit. Skal du prestere må du vere trygg.

Middel, ikkje mål

Saman med Ensemble Dalí har Sørborg etablert seg på eitt høgt nivå, nasjonalt og internasjonalt, i både konsert og konkurranse. Koret har markert seg med høge ambisjonar og godt programmerte konsertar. På programmet har det stått alt frå musikkhistoriske klassikarar til storslåtte tingingsverk.

– Det finst noko i god musikk som ein kan forløyse saman med andre, seier den tiltreande NUK-dirigenten.

Sørborg fortel at han som musikar ser seg som middel, og ikkje mål for det kunstnarlege arbeidet. Likevel trur han at ein av og til også kan finne kvalitetar i musikken som tonesetjaren sjølv kanskje ikkje hadde tenkt på. Særskilt, meiner Sørborg, kan det vere interessant å arbeide med nyskriven musikk, noko han kallar for både veldig spanande og litt fryktinngytande.

Menneskjeljoden

Som dirigent er Sørborg oppteken av at songarar også er musikarar, og seier at han ofte tykkjer at korsongaren kan bli undervurdert. I utgangspunktet meiner Sørborg elles at han ikkje er meir interessert i kormusikk enn i annan musikk, men at det er noko heilt særskilt med ljoden av menneskjerøysta. Eller menneskjeljoden, som han også seier.

– Den menneskjeljoden kan gjere noko spesielt med deg – ein kan bli heilt fjetra, seier Sørborg.

Eit ord på vegen

Den korte intervjutida er over, neste møte skal straks byrje, og eg er på veg til å reise meg for å gå. Eirik stansar meg på veg ut, og ser meg alvorleg i augo.

– Og så må du love å skrive at eg gler meg, seier han og smiler. Eg nikkar til svar.

Me på Ung i Kor gler oss, me òg, til to spanande år med Eirik Sørborg som dirigent for Norges Ungdomskor.

 

 

Hva er viktig for Ung i Kor som frivillig organisasjon?

 

Se vår film på youtube! 

 

Takk til Frivillighet Norge for tekster og film.

Lag en langstidsplan for frivilligheten!

En stortingsmelding om frivillighet er viktig for å definere frivillighetens behov og vilkår nå og i framtiden. Den siste frivillighetsmeldingen kom i 2007, og mye har skjedd siden da. Frivillighet Norge har derfor jobbet for en ny frivillighetsmelding, og vi er glad for at regjeringen vil legge denne fram for stortinget før jul 2018. Frivilligheten er en egen samfunnssektor i møtet mellom folk, stat og næring som krever egne politiske virkemidler. Som andre viktige samfunnsområder, trenger også vi en langsiktig plan med konkrete tiltak for styrkede rammebetingelser.

Tre hovedprioriteringer i vårt innspill

På vegne av frivillige organisasjoner i Norge, har Frivillighet Norge laget et lengre, felles innspill til den kommende frivillighetsmeldingen som bygger på vår allerede vedtatte politikk og forslag fra medlemmene. Du kan lese det i sin helhet på Frivillighet Norge sine hjemmesider.

Innspillet har tre hovedprioriteringer:

1. full og rettighetsfestet momskompensasjon,

2. forenkling og samkjøring av søknads- og rapporteringssystemer

3. offentlig støtte til digitalisering av frivilligheten med kompetanse, verktøy og erfaringsutveksling.

Viktigst av prioriteringene er retten til full momskompensasjon.

Vi vil ha rett til full momskompensasjon!

I lang tid har frivillige organisasjoner betalt moms på varer og tjenester mens næringsaktører har fått momsen tilbakebetalt. Forklaringen er at næringsaktører tilbyr varer og tjenester de senere krever betaling for med moms, mens frivillige organisasjoner ikke krever inn moms.

Samtidig skaper frivilligheten store samfunnsverdier som den ikke tar betalt for. Da er det urettferdig å måtte betale mer for varer og tjenester. Derfor er både Stortinget og regjeringen enige i at frivillige organisasjoner skal få den momsen de betaler for varer og tjenester eller investert i bygg og anlegg, tilbake.

Full momskompensasjon er en rettferdig ordning for hele frivilligheten. Den gjør det billigere å drive, og gjør budsjettplanleggingen mer forutsigbar enn nå, når organisasjonene ikke vet hvor stor andel momsutgifter de vil få tilbake i neste budsjettår. Dermed kan organisasjonene bruke mer tid og ressurser på å øke aktiviteten og skape enda større samfunnsverdier.

Politikere sier ofte at det er kostbart å innføre full momskompensasjon. Men vi er bare 500 mill. kr unna målet. Det er ikke mye når man tenker på hvor store verdier frivilligheten skaper, og det er ikke mye på et stort statsbudsjett. Til sammenligning økte regjeringen midlene til næringsrettet forskning og innovasjon med 4,3 milliarder kroner fra 2013 til 2018. SSB anslår at verdiskapingen i frivillig sektor var på over 130 milliarder kroner i 2015.

Senest i 2017 vedtok Stortinget at regjeringen skulle legge fram en plan for opptrapping til full momskompensasjon. Men enn så lenge synker andelen momsutgifter organisasjonene får tilbakebetalt, og vi har ikke sett noe til plan fra regjeringen. Derfor legger frivilligheten fram et eget forslag til plan for gradvis opptrapping av ordningen fram til 2022. Sammen med planen ønsker vi at regjeringen skal vedta at frivillige organisasjoner har rett til full momskompensasjon.