En dirigentreise

Eirin Beate Åserud-Løvlid mottok støtte til musikkopplæring fra Ung i Kor i 2016. Her forteller hun om sin dirigentreise.  

For 13 år siden startet jeg mitt første jentekor, Octavia i Meland. Det vil si-det var ikke mitt første barnekor, jeg hadde et for maaaange år siden, da jeg var ung musikklærerstudent på Bergen Lærerhøgskole. Men det er en annen historie. Dette jentekoret, Octavia, fikk en dirigent som ikke kunne noe særlig slagteknikk. Jeg hadde fått litt på lærerskolen, der vi hadde kordireksjon. Men utover det, så hadde jeg ingen utdanning i dette. Men jeg hadde sunget mange år i Voci Nobili under Maria Gamborg Helbekkmo, og hadde mye ballast med meg derfra når det gjaldtklangdannelse, arbeid med frasering, betoning, musisering og så videre. Jentekoret Octavia øvde godt og ble raskt gode å høre på, til tross for at de var få. Og til tross for at dirigenten ikke hadde noe særlig utdanning innen barnekorfeltet.

Etter at koret hadde deltatt på flere fellesarrangement i regi av Ung Kirkesang, fikk jeg en henvendelse fra kantor i Mariakirken, Karstein Askeland. Han lurte på om jeg kunne tenke meg å starte et slikt jentekor i Mariakirken. Snøballen begynte å rulle. Høsten 2005 startet Maria Barnekantori opp, fortsatt med en dirigent som gjorde dette ved siden av annen jobb, og som ikke hadde grunnleggende slagteknikk ”i ryggmargen”. Heldigvis er det jo slik at de fleste kor lærer seg å lese sin dirigent, nesten uansett hva dirigenten gjør. Og det gjorde disse jentekorene. Jeg ”tegnet” musikken for dem med hendene, de sang nydelig, publikum var fornøyd.

Men etter hvert begynte jeg å kjenne på at jeg trengte noe mer. Jeg trengte å beherske slagfigurer. Jeg trengte å jobbe med uavhengige hender (mye parallelldirigering disse årene), jeg trengte PÅFYLL. Jeg meldte meg på grunnleggende kurs for unge dirigenter (selv om jeg allerede var for gammel, fikk jeg være med), og siden tok jeg videreutdanning i kirkelig barnekorledelse i regi av Ung Kirkesang. Det første kullet som jeg var med i, fikk eminente lærere: Gunnel Fagius, Karin Bäckström, Elisabeth Holte, Tore Erik Mohn, for å nevne noen.

Møtet med Elisabeth Holte ga meg inspirasjon til å begynne å jobbe med slagteknikk. Jeg begynte å merke at det krevde timer med øving, for å få de ulike figurene ”automatisert”, få det til å flyte, få det TIL! Jeg skjønte at jeg trengte dette, for å få en større trygghet som dirigent, bli tydeligere, og ikke minst å kunne jobbe med voksenkor, med mer ”komplisert” musikk også med jentene, og for å kunne jobbe godt med musikere. Så da var det bare å sette i gang.

Det ble mye frustrasjon i perioder, når jeg merket at jeg ”falt ut” av slagfigurene og gikk over i en slags ”stotring”, en hakkete dirigering. Jeg ble opptatt av slagfigurene, det gikk nesten utover musiseringen, fraseringen, gleden en periode. Men så løsnet det. Jeg merket at det ble mer flyt, jeg trengte ikke å tenke like mye på det. Det var som å lære å gå. Når man har trent lenge nok på det, tenker man til slutt ikke over det.

Her kunne historien ha sluttet. Fornøyd dirigent som endelig kan grunnleggende slagteknikk og jobber videre med jentekorene i ro og mak. Men den stopper ikke her…

Det er her den begynner. For nå utvidet jeg og begynte å jobbe med voksne. Jeg jobbet mer og mer på ”fritiden”, og for sju år siden fant jeg ut at jeg skulle prøve å leve av dirigentjobben og tok ett års ulønnet permisjon fra lærerjobben i Bergen kommune. I mellomtiden hadde Mariakirken stengt for rehabilitering, og jentekoret hadde flyttet inn i Bergen domkirke. Etter en stund skiftet de navn til Bergen Domkirkes Jentekor, og begynte å vokse. Vi utvidet med aspirantkor (DomkirkeSpirene) og ungdomskor. Kjetil Almenning var blitt tilsatt som domkantor. Spennende tider.

Jeg jobbet på. Dirigerte flere og flere kor, nå også Arna Kyrkjes Kammerkor som jobbet en del med orkester. Nye utfordringer møtte meg. Jeg skjønte fort at jeg trengte flere verktøy i møte med orkestermusikere. Vi jobbet med orkester med jentekorene også, og læringskurven var bratt. Jeg merket at jeg trengte enda mer fordypning i faget for å bli trygg.

Jeg meldte meg på studiet i Ensembleledelse ved NTNU i Trondheim. Bodil Egseth var hovedlærer på studiet, en flott lærer som var nøye og som jobbet med detaljer i dirigeringen, jeg merket at jeg måtte jobbe hardt for å henge med her. Det ble et år med store utfordringer for meg. Jeg jobbet på, men følte meg stiv og ubekvem foran øvingskoret, og på ”gulvet” foran medstudenter. Hva skulle jeg gjøre for å få løsnet opp, jeg jobbet jo hele tiden med korene mine og fikk gode resultater med dem… Frustrasjonen over egen utilstrekkelighet var stor.

Det nærmet seg jul. I flere år hadde vi hatt felleskonserter med alle korene i domkirken, og jeg hadde bestemt meg for at siden jeg var på studiet i Trondheim, var tiden kommet for å dirigere felleskor med 100 sangere. Tidligere hadde jeg med glede overlatt dette til mine gode kollegaer Kjetil Almenning og Tore Kloster, men nå bestemte jeg meg for at jeg skulle prøve dette. Første prøve skalv jeg som et ospeløv… Det gikk ikke så bra. Tok litt ”coaching ”på bakrommet med Kjetil, og var klar for neste øving. Denne gangen gikk det bedre. På konserten koste jeg meg.

Etter dette begynte jeg å ta timer hos Kjetil Almenning privat, i tillegg til studiene. Det løsnet. På timene med Kjetil jobbet vi med vanskelige passasjer/rytmiske ting etc som jeg skulle ha på studiet. Jeg møtte en pedagog av rang. Kjetil er rolig, tålmodig, konkret. At han i tillegg kjente meg og hadde sett meg i aksjon, gjorde at han visste hva jeg trengte å jobbe med. Han er drivende dyktig teknisk, og evner å omsette sin erfaring til øvelser, forklare i bilder, og så videre. Det var en god investering. Jeg ble tryggere også på studiehelgene i Trondheim, og selv om jeg var nervøs på eksamen, så klarte jeg meg bra.

Slutter så historien her? Nei, åpenbart ikke. Jeg er på ingen måte utlært. Jeg tar fortsatt timer nå og da. Går på kurs. Observerer andre dirigenter. (Vil helst sitte slik at jeg ser dirigenten på konserter, haha!) Øver slagteknikk i møte med nye stykker. Utvider repertoaret. Går utenfor komfortsonen. Pusher grenser….. Det er hardt arbeid, det gjennomsyrer hele livet. Men jeg ville ikke vært det foruten.

Jeg jobber med det jeg elsker og ville ikke byttet!

(Og ja, jeg KUNNE leve av å være dirigent. Jobben i Bergen kommune ble sagt opp etter ett år.)

SommerSangUka Vest 2017

Grooves & Moves – feel the rhythm

SommerSangUka – Sommerkurset for deg som elsker å synge!

Bli med på fem intense dager med fokus på: Stemme, rytme, groove og bevegelse.

Gjennom mange ulike sjangre og musikalske uttrykk utvikler vi stemme, musikalitet og sceneferdigheter. Vi skal synge sammen i store og små grupper med god oppfølging fra våre fantastiske instruktører.

Hovedinstruktører på SommerSangUka 2017 er Åshild Eriksen, Ingrid A. Danbolt og Tore Kloster + andre gode instruktører og musikere. Alle disse er enormt kunnskapsrike og inspirerende!

Deltakerne blir også godt ivaretatt utenom det musikalske av voksne ledere og ungdomsledere.

  • Også i år tilbyr vi et eget dirigentkurs for ungdom født i år 2001 eller tidligere på SommerSangUka. Les mer om det her!
  • I år får vi også besøk av selveste Norges Ungdomskor. Det blir en stor musikalsk opplevelse!

SommerSangUka 2017 er for alle født i 1998-2006
SommerSangUka 2017 starter 8. august kl.14 og avsluttes med konsert 12. august kl.14
SommerSangUka 2017 koster kr. 2500,-
SommerSangUka 2017 er på Kongshaug musikkgymnas i Os. Der får vi god mat og overnatting på internat
Påmeldingsfrist for SommerSangUka 2017 er 20.juni 2017. Det er åpnet for videre påmelding.
Arrangør av SommerSangUka 2017 er Ung i Kor – Vest

Påmelding finner du her!

Kontakt Ung i Kor – Vest om du lurer på noe: vest@ungikor.no

Ung i Kor – Vest er ikke bemannet i perioden 23.06-01.08. Henvendelser vil bli besvart etter dette.

Velkommen til SommerSangUka Vest 2017