Årets barnekordirigent 2014, Linn Andrea Fuglseth, deler sine erfaringer om repertoarvalg i denne bloggposten. Er du kordirigent med erfaringer du gjerne vil dele med andre? Ta kontakt med oss!

Repertoar for barnekor
Det starter med en god tittel
I mitt tjueårige virke som dirigent for barne- og ungdomskor, har store bunker repertoar blir gjennomarbeidet og gjennomgått, arrangert og bearbeidet og til slutt framført for full hals og med stor iver. I tillegg har snart tjue år som grunnlegger og sanger i vokalensemblet Trio Mediæval åpnet øynene for hvilket hav av repertoar som åpenbarer seg når man begynner å lete. Det er utømmelige kilder, og stadig nye komponister og arrangører som gjør at kilden aldri tørker ut. Heldigvis. Musikken gir oss et vell av muligheter og valg som vi klokelig skal ta i arbeidet vårt med korsang og formidling.
Det jeg ønsker å formidle i dette blogginnlegget, er mulighetene til å forme gode prosjekt for kor. Jeg ønsker å gi et innblikk i det jeg har jobbet med i korsammenheng siste tiåret – ikke å skryte av merittlisten i min lille korverden. Selv om jeg selvsagt er stolt av den.
Men snarere håper jeg innlegget kan gi andre dirigenter og korstyrer inspirasjon og gode ideer for mulige prosjekt. Jeg tror det starter med en god konserttittel!
I arbeidet mitt med Bolteløkka Jentekor, som jeg startet for snart tolv år siden, har jeg gleden av og utfordringen med å lære barn fra fem til tretten år å synge. Og å finne sanger som fenger dem. Og meg. Der må jeg med én gang tilføye at jeg ikke lykkes i å lære bort musikk som ikke fenger meg. Altså velger jeg bort en god del, og det kan jeg heldigvis gjøre.
Kom mai, du skjønne milde
Bolteløkka Jentekor startet i 2004 med litt munter hummer og kanari, folketoner og viser, noe som endte i vår første egenproduserte innspilling Kom mai, du skjønne milde. Etter ett års virke. Her var det både Mozarts tittellåt, Evert Taubes Flickan i Havanna, Edvard Griegs Lokk, negro spirituals og en nyskrevet låt i skjønn forening. En god blanding av alt, sunget med unison bravur. Skjønt Hanen stend på stabburshella ga jo følelsen av å synge flerstemt på ordentlig. Og som dirigent er en av utfordringene å finne potensialet i gruppen. Hva er det mulig å få til? Ofte ender jeg med at det er bedre å synge fint unisont enn surt flerstemt. Surt er litt sørgelig. Derfor har jeg ofte hatt med meg enkle stavklokker som akkompagnement til folketonene. Så lite som mulig bruk av piano. Da får barna brukt ørene bedre, synes jeg, og blir ikke overdøvet.
Mitt ikke så gjennomtenkte repertoarvalg i Kom mai, du skjønne milde var en blanding av alt jeg selv likte å synge og å lære bort, og som kunne fenge barna i mitt nyestartede kor på ulikt vis. Min klare tanke var nok likevel at dagens populærmusikk ville barna uansett få med seg i hverdagen, så dét trengte ikke jeg å lære dem. Heller finne fram til musikk de ellers ikke ville få med seg.
Så utkrystalliserte det seg etter hvert en tanke om at hvert semester burde bestå av ett mer gjennomtenkt prosjekt som skulle lede til en avslutningskonsert, kanskje til og med en innspilling. Og på hvert prosjekt ønsket jeg å ha med en innleid musiker eller flere.
Kling no, klokka
På vår neste konsert og egne utgivelse, hyret vi inn et drive-in studio fra plateselskapet 2L til Gamle Aker kirke i Oslo, og fikk flott lyd og miks av julekonserten Kling no klokka. Jeg hadde lest i Korbladet at 2L hadde et opptakstilbud til alle kor, og det fikk jeg heldigvis støtte til å bestille. Vi fikk med oss organist og komponist Andrew Smith, og med ett løftet musiseringen seg mange hakk da barna sang sine unisone julesanger.
Og gjerne de upopulære julesangene som få benytter. De som ennå ikke er sunget i hjel.
De jeg ønsker ikke skal bli glemt. Men nå var vi klare for flerstemt sang med de eldste jentene, for eksempel i Maria Wiegenlied og Gammel Mariavise. Jeg fant også fram til en nydelig variant av melodien Kling no klokka, fra Ryfylke, som jeg hadde etter Sondre Bratland, og satte den sammen med en annen melodivariant med samme tekst.

Fremad, Folkemusikk!
Folkemusikk er noe av det jeg liker aller best, i tillegg til middelaldermusikken, og som jeg synes fungerer ypperlig for barn. Den tilhører vår kulturtradisjon, men er likevel ikke så ofte å høre blant barna, dersom de ikke har lærere eller foreldre som er spesielt opptatt av å formidle den. Finn fram folketoner du liker, tenk etter hvilken måte du kan arrangere den på som gjør den interessant å lytte til og å framføre – enten selv eller ved hjelp av en god arrangør, og kjør korøvelse!
Heldigvis har musikere som Odd Nordstoga, Ingebjørg Bratland og Valkyrien Allstars vært med på å gjøre folkemusikken mer tilgjengelig. Vi har også en lang rekke fantastiske folkemusikere i dette landet som er med på å føre tradisjonen videre og stadig fornye den. Det skal vi som kordirigenter også være med på, synes jeg, gjerne på en ny og forfriskende måte. Finn dine favorittfolkemusikere, og la barna få musisere med dem!
Sumer is icumen in
Trio Mediæval, Birger Mistereggen og Arve Henriksen var med i et prosjektet med middelaldermusikk og folketoner i 2008. Jazztrompetist Henriksen hadde et seminar med barna i forkant av konsert, til stor suksees med sin lekenhet og improvisasjons-øvelser sammen med barna. Birger Mistereggen har gjennom et langt samarbeid med Trio Mediæval lagt mangt et groovy slåttetromme- og munnharpespill til våre låter, og det ville jeg at mine korjenter skulle oppleve. Jeg er opptatt av at også middelaldermusikken skal ut til barna, og med trioens sangere som støtte, var det lettere å få til både Villemann og Magnhild, Rolandskvadet, Tjovane og folkevisa Toll. Senere har jeg hatt med Fauna Vokalkvintett i konsertprosjekt, som har hatt seminar med koret i forkant, og som synger sammen med barna på konsert. Da kan de støtte seg til hver sine erfarne sanger, og dermed få til en masse.
Det bor en gammel baker
I 2009 hadde jeg lyttet lenge nok til Det bor en gammel baker – med musikk av Eldbjørg Raknes og tekster av Inger Hagerup – til å forstå at vi måtte synge musikken med koret.
Jeg var heldig å få alle arrangementene av komponist Raknes, og jeg fikk lov til å bearbeide disse som jeg ønsket, slik at de passet for barna. Mange av sangene måtte transponeres opp og forenkles litt i melodiene, da jazzsanger Raknes har svært sløye melodivendinger og rimelig stort omfang i dybden. Jentene mine elsket musikken og tekstene.
Vi fikk med oss musiker André Viervoll på keyboard og elektronikk, og konserten ble en hit. Det nydelige med dette prosjektet var også å benytte diktene til Inger Hagerup, som jentene kunne resitere under konserten. Det har gått sport i å resitere, og den dag i dag er det loddtrekning for å få lov til å være konferansierer og tekstlesere. Noe jeg må fordele svært søsterlig, slik at alle som har lyst får sjansen i løpet av året.
Det bor en gammel baker har vi nå gjennomført hele tre ganger, 2009, 2011, 2015.
Mine Visur – Folkemusikk fra barn i byen
I 2010 kom vår første utgitte CD på Grappa; Mine Visur – Folkemusikk fra barn i byen – folkesanger i arrangement for kor og ”Bolteløkka Band”; Vegar Vårdal på feler, Åsmund Reistad på mandola/gitar/bass og Birger Mistereggen på slagverk/munnharpe.
Her hadde jeg blitt veldig inspirert av CD-en Syng som småfolk, utgitt i 1998 med elever fra Gamlebyen skole, prosjektleder Gudrun Glette, og et knippe supre musikere og instruktører. Det ga meg troen på at alle får til folkesangen, og den kan arrangeres på måter som gjøre den spenstig og helt tvers igjennom kul.
Bruremarsjer og alskens slåtter får nytt liv gjennom barnestemmene, og man kan for eksempel invitere Eli Storbekken til en korøvelse og få henne til å synge brureslåtter og danse folkedanser med oss. Det gjorde vi, og det hadde vi godt av.
Jeg gikk meg ut i lunden grønn våren 2011 skapte hallelujastemning blant pulikum i Lovisenberg kirke, da Stian Carstensen trakterte sitt trekkspill til høylytt barnesang.
Og til foreldrekorsang og til fellesavslutning med Evert Taubes Dansen på Sunnanö. Utrolig hva én musiker kan få til, og hva som skjer med barna når de kjenner musikken spre seg midt i blant dem. Sangen når nye høyder, vil jeg påstå. Og det er ikke en grov påstand. Med trekkspill, assosierte jeg med en gang til svenske viser som Visa mid midsommartid, Jag haver ingen kärare, Flickan i Havanna, Så skimrande var aldrig havet, Flickan hon går i dansen. Språket ligger tett opp til norsk, og melodiene er lett gjenkjennelige. Og én ting er sikkert: Trekkspill og kor er lik sant.
Folk på haugen
Hallelujastemningen gjentok seg en junidag i 2013 på utekonsert på St Hanshaugen midt i Oslo by. Solen sto høyt på himmelen, men så kom regnskuren mens vi koret Tuva Syvertsens låt Grave grøfter nå – så ikke veien regner vekk. Her var Bolteløkka Band supplert med Sigurd Hole på bass, og utesang var supert, selv i regnvær. Hele parken hørte oss. Og hvem vil vel ikke kore Tuva Syvertsen? Det var ordentlig stas for både jentene og meg. Nå hadde jeg supplert folkemusikken med låter av De Lillos og Odd Nordstoga, og dette fungerte også veldig fint når jeg fant ut hvilke tonearter som fungerte for barnestemmene, ikke for lavt – ikke for høyt. Men heller høyt.
Utekonserter krever nøye planlegging, og det er essensielt med god lydtekniker og et godt anlegg. Mye jobb, men veldig moro!
Fly til månen, fly!
Østnorsk Jazzsenter i samarbeid med Ung i Kor og Norsk kulturråd tilbyr barne- og ungdomskor et prosjekt med bandet Nymark Collective og Beate Lechs arrangement av gamle jazzslagere fra 40-, 50- og 60-tallet; Fly til månen, fly! Vi meldte oss på i 2014 og nå i 2016, og har lært oss et knippe nydelige og morsomme låter fra jazzens gullalder. Alt fantastisk godt tilrettelagt; musikere i Nymark Collective og gode arrangement på jazzskatter som Voi voi, Hello Dolly, Fly me to the moon. Alle i gjendiktning til norsk av Jørund Fluge, og alle arrangement fungerer fra 1 – 4-stemt. Koret elsker musikken, de fryder seg over å få presentere låtene, og publikum blir nostalgiske av å høre de gamle slagerne. Besteforeldregenerasjonen spesielt. Altså gleder vi oss stort over å gjenta suksessen i vår.
Brasileiro
Jeg har absolutt intet å vise til når det gjelder kunnskap om salsamusikk, men plutselig fikk koret en gavepakke i fanget av musiker og sanger Hanne Tveter. Så nå kan jeg vise til Brasileiro! Tveter og hennes band og trommeslagere hadde i sitt prosjekt samlet brasilianske låter der barna fikk være med både som lead-sangere og korister i svingende rytmer på Riksscenen høsten 2015. Vi er selvsagt heldige som bor i hovedstaden og lett kan være med i et mangfold av prosjekt her. Men Hanne Tveter og hennes band er flyttbare, og jeg kan anbefale deres Brasileiro-prosjekt til alle kor. Her er også kostymer og notemateriale klappet og klart, sving dere i gang med salsarytmene og ha det ellevilt!
Jolevisur – Julesanger fra barn i byen
I 2014 kom vår oppfølger til Mine Visur, også denne gang i utgivelse av Grappa, i Bolteløkka Jentekors tiende år. Nå har vi skolebarn med fra flere skoler i bydelen, men hovedsakelig fra Bolteløkka på Bislett. Men alle som vil får være med. Og de får fargerik kor-T-skjorte og korkjole, medaljer og applaus. Men ikke minst: de blir glade i å synge.
Jeg plukket fram den gamle Sæle Jolekveld, Sibelius’ Julvisa, Det hev ei rosa sprunge, I denne søte juletid, Lussinatti lange, Sankt Staffans visa, Mitt hjerte alltid vanker… Men også Musevisa til Alf Prøysen, Odd Nordstogas Jolevise, og Thorbjørn Egners Det snør det snør tidelibom. For det er fint med noe for enhver smak, og ikke minst en variasjon enten i tonespråk eller arrangement og musikalsk sammensetning.
Vi spilte inn en stemningsfull juleplate, vi laget en musikkvideo for første gang, og vi fikk oss et minneverdig tiårsjubileum med konsert på Riksscenen. Folkemusikkscenen vi er så heldige å ha fått i Oslo. Og nå har Jolevisur blitt tradisjon i Bolteløkka Jentekor, Bolteløkka Band (Vårdal/Reistad/Hole/Ekornes) og på Riksscenen.
Stå på, søk hjelp, søk samarbeidspartnere
Føler man seg rådvill over hvor man skal få tak i folkemusikken og middelaldermusikken, eller hvordan man skal tilrettelegge den, finnes det heldigvis hjelp å få. Norsk Visearkiv og Norsk Folkemusikksamling har svært dyktige ansatte. Bare ring. Og det finnes kløktige musikere som kan arrangere for deg, om det føles vrient å gjøre det selv. Her vil jeg anbefale Åsmund Reistad og Beate Lech på det varmeste. Det finnes også mange inspirerende kor og korledere man kan oppsøke for inspirasjon.
Jeg håper styrene i ethvert kor er like åpne som mitt og ser muligheter, ikke begrensninger. Vi har så gode støtteordninger i dette landet, i både bygd og i bydeler, i Kulturråd og korforbund, som muliggjør innkjøpt assistanse og samarbeid. Jeg ønsker alle korledere dere ute lykke til, alt godt med musikken – og god fornøyelse!